Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
“Poukisa Toupwisan an pa mete tan nan rezèv? E poukisa sila ki konnen Li yo pa wè jou Li yo?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Kèk retire limit bòn yo. Yo sezi e devore bann mouton yo.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
Yo pouse fè ale bourik a òfelen yo, yo pran bèf a vèv la kon garanti.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
Yo pouse endijan yo akote wout la. Malere peyi a oblije kache nèt.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Gade byen, kon bourik mawon nan dezè a, yo vin parèt pou chache manje. Dezè a bay yo anpil manje pou pitit yo.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
Yo rekòlte nan chan a lòt yo, e ranmase nan chan rezen a mechan yo.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Yo pase lannwit lan toutouni san rad, e yo pa gen pwotèj kont fredi a.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Yo mouye ak lapli mòn yo, e yo anbrase wòch yo akoz mank pwotèj yo.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
Lòt yo sezi òfelen an soti nan tete a, e kont malere a, yo pran garanti.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Se yo ki koz malere a ale toutouni san rad, kap pote pakèt akoz grangou.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Anndan miray moun sa yo, yo pwodwi lwil. Yo foule li nan preswa, men yo swaf.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Depi nan vil la, moun yo plenyen fò, e nanm a sila ki blese yo pouse gwo plent, men Bondye pa prete atansyon de foli sa a.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
“Gen lòt moun ki fè rebèl kont limyè a. Yo pa vle konnen pa li, ni rete nan chemen li yo.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
Asasen an leve granmmaten. Li touye malere a ak endijan an. Nan lannwit, se yon vòlè li ye.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
Zye adiltè a tann lannwit rive; li di: ‘Zye p ap janm wè m.’ Li kouvri figi li.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Nan fènwa, yo fouye anndan kay yo. Yo fèmen yo menm pandan jounen an. Yo pa konnen limyè.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Paske pou li maten se menm jan ak fènwa a byen pwès, tèlman li abitye ak gwo perèz nan fènwa pwès la.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
“Se kim yo ye k ap monte sou dlo. Pòsyon pa yo modi sou latè. Yo pa tankou chan rezen yo.
Sechrès ak chalè manje dlo lanèj la. Menm jan tou, Sejou Lanmò fè sila ki te peche yo. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
Vant manman an va bliye li. Vè va manje li byen dous, jiskaske moun pa sonje l ankò. Konsa, mechanste la va kase tankou yon pyebwa.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Li fè tò a fanm esteril la. Li pa gen mizerikòd pou li.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
Men Bondye konsève pwisan an pa lafòs Li. Li vin gwo, men lavi li pa asire.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
Bondye bay yo sekirite e yo repoze ladan l. Zye Li veye tout sa yo fè.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Yo leve wo pou yon ti tan, e yo ale. Konsa, yo vin rale ba e tankou tout lòt bagay, yo pote ale. Menm tankou tèt sereyal, yo koupe, yo retire.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
Alò, si se pa konsa li ye, se kilès ki kab fè prèv ke m bay manti, oswa anile pawòl mwen yo?”
