Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Why are not times [of punishment] treasured up by the Almighty, and why do his adorers not see his days [of retribution]?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
[The wicked] remove landmarks: they rob flocks, and feed them.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They drive away the ass of the fatherless, they take in pledge the widow's ox.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They chase the needy out of the highway: altogether hide themselves the poor of the earth.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Behold, as wild asses in the wilderness go they forth to their work, rising betimes after [their] prey: the desert yieldeth food for them and for their young men.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
In the field they reap their food; and in the vineyard of the wicked they gather the fruit.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
They cause [the poor] to spend the night naked, without clothing and without any covering in the cold.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Through the sweeping rain of the mountains are they made wet, and for want of a shelter do they embrace the rock.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
The others pluck from the breast the fatherless, and the garment of the poor they take in pledge.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
They cause him to go naked without clothing, and from the hungry they take away the sheaf:
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Within their walls do they make oil, they tread their wine-presses, and suffer thirst.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Out of a populous city is groaning heard, and the soul of the deadly wounded crieth out: yet God regardeth it not as an offence.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
Yon men are of those that rebel against the light: they know not its ways, nor abide in its paths.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
With the earliest light riseth the murderer, he slayeth the poor and needy, and in the night he becometh like the thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
And the eye of the adulterer watcheth for the twilight, saying, No eye will see me; and placeth a covering on his face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
They break into houses in the dark, in the daytime they lock themselves in: they know not the light.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
For to all of these alike is the morning as the shadow of death; for they are familiar with the terrors of the shadow of death.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Swift are such men [to flee] on the face of the water; accursed is their field on the land; none of them turneth himself to the way, of the vineyards.
Drought and heat speedily consume the snow-waters: so doth the grave those who have sinned. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
The mother that bore such a one will forget him; the worm will feed sweetly on him; he will be no more remembered; and like a tree will wickedness be broken.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
He ill-treateth the barren that heareth not; and to the widow he acteth not well.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
But he also draweth down the mighty with his power: he riseth up, no one is sure of life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
To such [God] granteth to be in safety, that he may find support; and His eyes are upon their ways.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
They are exalted; in but a little while they are no more; and they are brought down low: like all others are they gathered in, and like the top of the ear of corn are they cut off.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
But if it be not so, who will prove me a liar, and render nought my word?
