Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
Why are not times treasured up with the Almighty? why do not they that know him see his days?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
They remove the landmarks; they violently take away the flocks and pasture them;
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They drive away the ass of the fatherless, they take the widow's ox for a pledge;
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They turn the needy out of the way: the afflicted of the land all hide themselves.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Lo, [as] wild asses in the desert, they go forth to their work, seeking early for the prey: the wilderness [yieldeth] them food for [their] children.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They reap in the field the fodder thereof, and they gather the vintage of the wicked;
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
They pass the night naked without clothing, and have no covering in the cold;
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
They are wet with the showers of the mountains, and for want of a shelter embrace the rock...
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
They pluck the fatherless from the breast, and take a pledge of the poor:
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
These go naked without clothing, and, hungry, they bear the sheaf;
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
They press out oil within their walls, they tread their winepresses, and suffer thirst.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Men groan from out of the city, and the soul of the wounded crieth out; and God imputeth not the impiety.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
There are those that rebel against the light; they know not the ways thereof, nor abide in the paths thereof.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
The murderer riseth with the light, killeth the afflicted and needy, and in the night is as a thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
And the eye of the adulterer waiteth for the twilight, saying, No eye shall see me; and he putteth a covering on [his] face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
In the dark they dig through houses; by day they shut themselves in; they know not the light:
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
For the morning is to them all [as] the shadow of death; for they are familiar with the terrors of the shadow of death.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
He is swift on the face of the waters; their portion is cursed on the earth: he turneth not unto the way of the vineyards.
Drought and heat consume snow waters; so doth Sheol those that have sinned. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
The womb forgetteth him; the worm feedeth sweetly on him: he shall be no more remembered; and unrighteousness is broken as a tree, —
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
He that despoileth the barren that beareth not, and doeth not good to the widow:
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
He draweth also the mighty with his power; he riseth up, and no [man] is sure of life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
[God] setteth him in safety, and he resteth thereon; but his eyes are upon their ways.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
They are exalted for a little, and are no more; they are laid low; like all [other] are they gathered, and are cut off as the tops of the ears of corn.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
If it be not so now, who will make me a liar, and make my speech nothing worth?
