Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
“Why does the Almighty not reserve times for judgment? Why may those who know Him never see His days?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Men move boundary stones; they pasture stolen flocks.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
They drive away the donkey of the fatherless and take the widow’s ox in pledge.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
They push the needy off the road and force all the poor of the land into hiding.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Indeed, like wild donkeys in the desert, the poor go to work foraging for food; the wasteland is food for their children.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
They gather fodder in the fields and glean the vineyards of the wicked.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Without clothing, they spend the night naked; they have no covering against the cold.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Drenched by mountain rains, they huddle against the rocks for want of shelter.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
The fatherless infant is snatched from the breast; the nursing child of the poor is seized for a debt.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Without clothing, they wander about naked. They carry the sheaves, but still go hungry.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
They crush olives within their walls; they tread the winepresses, but go thirsty.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
From the city, men groan, and the souls of the wounded cry out, yet God charges no one with wrongdoing.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
Then there are those who rebel against the light, not knowing its ways or staying on its paths.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
When daylight is gone, the murderer rises to kill the poor and needy; in the night he is like a thief.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
The eye of the adulterer watches for twilight. Thinking, ‘No eye will see me,’ he covers his face.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
In the dark they dig through houses; by day they shut themselves in, never to experience the light.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
For to them, deep darkness is their morning; surely they are friends with the terrors of darkness!
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
They are but foam on the surface of the water; their portion of the land is cursed, so that no one turns toward their vineyards.
As drought and heat consume the melting snow, so Sheol steals those who have sinned. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
The womb forgets them; the worm feeds on them; they are remembered no more. So injustice is like a broken tree.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
They prey on the barren and childless, and show no kindness to the widow.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
Yet by His power, God drags away the mighty; though rising up, they have no assurance of life.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
He gives them a sense of security, but His eyes are on their ways.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
They are exalted for a moment, then they are gone; they are brought low and gathered up like all others; they are cut off like heads of grain.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
If this is not so, then who can prove me a liar and reduce my words to nothing?”
