Jobs 24
1 Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
“Angʼo momiyo Jehova Nyasaye Maratego ok oketo odiechieng ngʼado bura mondo ongʼere? Angʼo momiyo joma ongʼeyo geno odiechiengno to ok ginyal nene?
2 Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
Ji ma timbegi richo ketho kiewo; kendo gikwayo jamni ma gisekwalo.
3 Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
Gikwalo punda nyathi kich kendo gikawo rwadh pur achiel kende mar dhako ma chwore otho ka gir singo.
4 Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
Gimono jochan yudo adiera kendo gimiyo jomodhier ringo pondo.
5 Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
Joma odhier tiyo matek kamanyo chiemo e thim, mana ka punda; nikech onge kama ginyalo yudoe chiemo ni nyithindgi.
6 På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
Gichoko chiemb jamni kendo gihulo mzabibu e puothe joricho.
7 Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
Ginindo duk gotieno nikech gionge lewni; gionge gimoro amora ma ginyalo umorego ka koyo ngʼich.
8 Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
Kodh ajiki mag gode olwoko dendgi kendo gitwere e lwendni nikech gionge kuonde dak.
9 Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
Nyathi maonge gi wuon iyudho oko e thuno; nyathi jadhier ma pod kwar imako kar gowi.
10 Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
Giwuotho duk e gwengʼ nikech gionge lewni; gitingʼo ne ji chiemo to gin to kech negogi.
11 Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
Ji chunogi gitoyo zeituni kuonde ma gin ema gikunyo, kendo gibiyo olemb mzabibu to gin riyo negogi.
12 Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
Chur mar joma tho ochomo polo koa e dala maduongʼ kendo chunje joma ohinyore ywagore ka dwaro kony, to Nyasaye ok okum joma hinyogi.
13 Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
“Nitie jomoko mangʼanyo ne ler, ma ok ongʼeyo yore ler, kata ma ok dwar ler.
14 Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
Ka ler mar odiechiengʼ rumo aruma nii, to janek aa malo kendo onego jochan gi jodhier; otimo kamano gotieno kolidho ka jakuo.
15 Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
Wangʼ jachode bende rito mondo piny oimre; oparo e chunye niya, ‘Onge ngʼat ma biro nena,’ kendo opando wangʼe mondo kik ngʼeye.
16 I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
Jokuo turo udi gotieno, to kochopo odiechiengʼ to gipondo; nimar ok gidwar neno ler.
17 For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
Giduto mudho mandiwa chalnegi okinyi; giloso osiep gi masiche mayudore e mudho mandiwa.
18 Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
“To kata kamano gichalo buoyo moyienyo ewi pi malo; lopegi okwongʼ, maonge ngʼama rawo e puothegi mag mzabibu mi yudie olemo.
Joricho lal nono e piny ma ji odakie, mana kaka pe leny ka chiengʼ rieny e ndalo oro. (Sheol h7585)
20 Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
Onge ngʼama paro joricho kendo wich wil kodgi; mi kudni chamgi kendo itiekogi chuth.
21 Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
Gisando mon ma chwogi otho kendo ok gikech mon maonge nyithindo.
22 Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
To Nyasaye tieko joma roteke gi tekone; kata obedo ni gin joma niginyalo to gionge gi ratiro ni gibiro bedo mangima.
23 Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
Onyalo weyogi mi gipar ni gin gi kwe, to wangʼe osiko rangogi kinde duto.
24 De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
Gineno maber kuom kinde matin kende to bangʼe gilal nono kadiemo wangʼ, kendo ichokogi mi giner ka buya mopudhi; kendo ingʼadogi oko mana kaka ingʼado wiye cham.
25 Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
“Ka gik ma awachogo miriambo, to en ngʼa manyalo nyiso maler ni ariambo, ma dimi wechega bed gik manono?”
