< Jobs 23 >
1 Da tok Job til orde og sa:
Respondeu porém Job, e disse:
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Ainda hoje a minha queixa está em amargura: a violência da minha praga mais se agrava do que o meu gemido.
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
Ah se eu soubesse que o poderia achar! então me chegaria ao seu tribunal.
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
Com boa ordem exporia ante ele a minha causa, e a minha boca encheria de argumentos.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
Saberia as palavras com que ele me responderia, e entenderia o que me dissesse.
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
Porventura segundo a grandeza de seu poder contenderia comigo? não; ele só o põe em mim.
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
Ali o reto pleitearia com ele, e eu me livraria para sempre do meu Juiz.
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Eis que se me adianto, ali não está: se torno para traz, não o percebo.
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
Se obra a mão esquerda, não o vejo: se se encobre à mão direita, não o diviso.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
Porém ele sabe o meu caminho: prove-me, e sairei como o ouro.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
Nas suas pizadas os meus pés se afirmaram: guardei o seu caminho, e não me desviei dele.
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
Do preceito de seus lábios nunca me apartei, e as palavras da sua boca guardei mais do que a minha porção.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
Mas, se ele está contra alguém, quem então o desviará? o que a sua alma quizer isso fará.
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
Porque cumprirá o que está ordenado a meu respeito, e muitas coisas como estas ainda tem consigo.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Por isso me perturbo perante ele, considero, e temo-me dele.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
Porque Deus macerou o meu coração, e o Todo-poderoso me perturbou.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
Porquanto não fui desarreigado antes das trevas, e nem encobriu com a escuridão o meu rosto.