< Jobs 23 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Hiob antwortete und sprach:
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Auch heute empört sich meine Klage; seine Hand drückt schwer auf mein Seufzen.
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
O daß ich ihn zu finden wüßte, gelangen könnte bis zu seinem Richterstuhl!
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
So wollte ich vor ihm meine Sache darlegen und meinen Mund mit Beweisen füllen.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
Ich möchte wissen, was er mir erwidern würde, und erfahren, was er zu mir sagen würde!
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
Würde er in der Fülle der Macht mit mir streiten? Nein, nur achten würde er auf mich!
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
Dann würde ein Redlicher mit ihm rechten, und für immer machte ich mich von meinem Richter frei!
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Doch - gehe ich ostwärts, so ist er nicht da, und westwärts - so gewahre ich ihn nicht.
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
Im Norden schafft er, aber ich sehe ihn nicht, biegt ab gen Süden - aber ich erblicke ihn nicht.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
Denn er weiß, welchen Wandel ich geführt - prüfte er mich, wie Gold würde ich hervorgehn.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
An seiner Spur hat fest mein Fuß gehalten, seinen Weg hab' ich verfolgt, ohne abzuweichen.
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
Von seiner Lippen Vorschrift wich ich nie, barg in meiner Brust die Worte seines Munds.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
Er aber bleibt sich gleich - wer will ihm wehren? Sein Wille begehrt's, da führt er's aus!
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
Ja, er wird zu Ende führen, was er mir bestimmt hat, und solcherlei hat er noch vieles im Sinn.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Darum erschrecke ich vor seinem Angesicht; überdenke ich's, so erbebe ich vor ihm.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
Ja, Gott hat meinen Mut gebrochen und der Allmächtige hat mich mit Schrecken erfüllt.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
Denn nicht des Unglücks wegen fühle ich mich vernichtet, noch wegen meiner Person, die Dunkel bedeckt hat.

< Jobs 23 >