Jobs 23
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answereth and saith: —
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Also — to-day [is] my complaint bitter, My hand hath been heavy because of my sighing.
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
O that I had known — and I find Him, I come in unto His seat,
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
I arrange before Him the cause, And my mouth fill [with] arguments.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
I know the words He doth answer me, And understand what He saith to me.
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
In the abundance of power doth He strive with me? No! surely He putteth [it] in me.
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
There the upright doth reason with Him, And I escape for ever from my judge.
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Lo, forward I go — and He is not, And backward — and I perceive him not.
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
[To] the left in His working — and I see not, He is covered [on] the right, and I behold not.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
For He hath known the way with me, He hath tried me — as gold I go forth.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
On His step hath my foot laid hold, His way I have kept, and turn not aside,
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
The command of His lips, and I depart not. Above my allotted portion I have laid up The sayings of His mouth.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
And He [is] in one [mind], And who doth turn Him back? And His soul hath desired — and He doth [it].
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
For He doth complete my portion, And many such things [are] with Him.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Therefore, from His presence I am troubled, I consider, and am afraid of Him.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
And God hath made my heart soft, And the Mighty hath troubled me.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
For I have not been cut off before darkness, And before me He covered thick darkness.
