Jobs 23

1 Da tok Job til orde og sa:

And he answered Job and he said.

2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.

Also this day [the] rebellion of complaint my hand my it is heavy on groaning my.

3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!

Who? will he give I knew and I will find him I will come to place his.

4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.

Let me set in order before him a case and mouth my let me fill arguments.

5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.

I want to know [the] words [which] he will answer me and I want to understand what? will he say to me.

6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?

¿ With greatness of power will he conduct a case with me not surely he he will put on me.

7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.

There an upright [person] [will be] reasoning with him and I will deliver to perpetuity from judge my.

8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;

Here! forward I go and there not [is] he and backwards and not I perceive him.

9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.

[the] left [side] When acts he and not I see [him] he turns [the] right [side] and not I see [him].

10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.

That he knows [the] way with me he has tested me like gold I will come forth.

11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.

On step his it has taken hold foot my way his I have kept and not I have turned aside.

12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.

[the] commandment of Lips his and not I have ceased more than portion my I have treasured up [the] words of mouth his.

13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.

And he [is] one and who? will he turn back him and [that which] self his it has desired and he has done.

14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.

For he performs decree my and like them many [are] with him.

15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.

There-fore of him I am terrified I consider and I may be in dread from him.

16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,

And God he has made faint heart my and [the] Almighty he has terrified me.

17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

For not I have been destroyed from before darkness and from before me it covers gloom.