Jobs 23
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answers and says:
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
“Also—today my complaint [is] bitter, My hand has been heavy because of my sighing.
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
O that I had known—and I find Him, I come to His seat,
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
I arrange the cause before Him, And fill my mouth [with] arguments.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
I know the words He answers me, And understand what He says to me.
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
Does He strive with me in the abundance of power? No! Surely He puts [it] in me.
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
There the upright reason with Him, And I escape from mine who is judging—forever.
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Behold, I go forward—and He is not, And backward—and I do not perceive Him.
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
[To] the left in His working—and I do not see, He is covered [on] the right, and I do not behold.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
For He has known the way with me, He has tried me—I go forth as gold.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
My foot has laid hold on His step, I have kept His way, and do not turn aside,
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
The command of His lips, and I do not depart. I have laid up above my allotted portion The sayings of His mouth.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
And He [is] in one [mind], And who turns Him back? And His soul has desired—and He does [it].
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
For He completes my portion, And many such things [are] with Him.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Therefore, I am troubled at His presence, I consider, and am afraid of Him.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
And God has made my heart soft, And the Mighty has troubled me.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
For I have not been cut off before darkness, And before me He covered thick darkness.”
