Jobs 23
1 Da tok Job til orde og sa:
Bvt Iob answered and sayd,
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
Though my talke be this day in bitternes, and my plague greater then my groning,
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
Would God yet I knew how to finde him, I would enter vnto his place.
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
I would pleade the cause before him, and fill my mouth with arguments.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
I would knowe the wordes, that he would answere me, and would vnderstand what he would say vnto me.
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
Would he plead against me with his great power? No, but he would put strength in me.
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
There the righteous might reason with him, so I shoulde be deliuered for euer from my Iudge.
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
Behold, if I go to the East, he is not there: if to the West, yet I can not perceiue him:
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
If to the North where he worketh, yet I cannot see him: he wil hide himselfe in the South, and I cannot beholde him.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
But he knoweth my way, and trieth mee, and I shall come forth like the gold.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
My foote hath followed his steps: his way haue I kept, and haue not declined.
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
Neyther haue I departed from the commandement of his lippes, and I haue esteemed the words of his mouth more then mine appointed foode.
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
Yet he is in one minde, and who can turne him? yea, he doeth what his minde desireth.
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
For he will performe that, which is decreed of me, and many such things are with him.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
Therefore I am troubled at his presence, and in considering it, I am afraid of him.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
For God hath softened mine heart, and the Almightie hath troubled me.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
For I am not cut off in darknesse, but he hath hid the darkenesse from my face.
