Jobs 22
1 Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
To naah Teman acaeng Eliphaz mah,
2 Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
palungha kami loe angmah han ih ni atho oh, kami loe Sithaw han amekhaih oh maw?
3 Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
Na toenghaih mah Thacak Sithaw anghoesak tih maw? Coek koi om ai tuinuen hoihaih rang hoiah anih han tih amekhaih maw oh?
4 Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
Sithaw ka zit pongah anih mah ang thuitaek, tiah na poek maw? Anih loe lokcaekhaih ahmuen ah nang hoi nawnto caeh tih maw?
5 Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
Na zaehaih loe paroeai len, na zaehaih loe kroek laek ai pop pongah na ai maw hae tiah na oh?
6 Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
Nang loe nam nawkamyanawk ih hmuenmae to na lak pae, nihcae ih khukbuen to na khringh pae moe, bangkrai ah na suek.
7 Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
Angpho kami tuinaek hanah na paek ai, zok amthlam kami doeh buh na pacah ai.
8 Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
Thacak kami loe long to a tawnh; khingya koi kaom kami loe to ah khosak.
9 Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
Toe lamhmainawk to bangkrai ah na patoeh ving moe, ampa tawn ai kaminawk ih ban to nang khaehsak.
10 Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
To pongah ni nang loe thaangnawk mah ang takui o khoep moe, zithaih mah raihaih ang paek;
11 Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
to tih ai boeh loe na hnu thai ai ih, vinghaih mah raihaih ang paek moe, paroeai pop tuinawk mah ang uem.
12 Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
Sithaw loe kasang van ah na ai maw oh? Van ih cakaehnawk loe nasetto maw sang o, tiah khen ah!
13 Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
Toe nang mah loe, Sithaw mah kawbangmaw panoek tih? Anih loe kathah tamai kamnum thung hoiah lokcaek thai tih maw?
14 Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
Kathah parai tamai mah anih to khuk khoep pongah, anih mah hnu mak ai; anih loe van amhaehaih loklam ranui ah ni amkaeh, tiah na thuih.
15 Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
Kasae kaminawk caehhaih loklam kangquem to na pazui han maw?
16 de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
Nihcae loe atue akoep ai naah amro o moe, nihcae angdoethaih ahmuen doeh tui mah lak pae king.
17 de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
Nihcae mah Sithaw khaeah, Kaicae hae na caeh taak ah; Thacak Sithaw mah kaicae han timaw sah thai tang tih, tiah thuih o.
18 enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
Sithaw mah kahoih hmuen hoiah nihcae ih im to koisak; toe kai loe kasae kaminawk ih poekhaih to kang qoi taak.
19 De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
Nihcae amrohaih to katoeng kaminawk mah hnuk o naah, anghoe o; zaehaih tawn ai kaminawk mah nihcae to pahnui o thuih.
20 Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
Kaicae ih misanawk loe amro o tangtang boeh, kanghmat nihcae ih hmuennawk doeh hmai mah kangh boih boeh.
21 Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
Sithaw khae ang paek o ah loe, anih hoi angdaeh oh; to tiah na sak o nahaeloe nang khaeah khosak hoihaih angzo tih.
22 Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
Anih pakha thung hoi tacawt daan to talawk ah loe, anih ih lok to na palung thungah khrum ah.
23 Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
Thacak Sithaw khaeah nam laem o nahaeloe, anih mah na raemh let tih; na ohhaih kahni imthung hoiah na sakpazaehaih to takhoe ving nahaeloe,
24 Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
sui to maiphu baktih, Ophir ih sui to tuipui ih thlung baktiah na patung tih.
25 Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
Ue, Thacak Sithaw loe nang ih sui ah om ueloe, atho kana sumkanglung paroeai na tawn tih.
26 for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
To tiah nahaeloe Thacak Sithaw pongah anghoehaih na tawn ueloe, Sithaw to na doeng tahang tih.
27 Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
Anih khaeah lawk na thuih naah, anih mah na tahngai pae tih; to tiah lokkamhaih to na koepsak tih.
28 og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
Na patoep ih hmuen to angcoeng ueloe, na caehhaih loklam to aang tih.
29 når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
Kaminawk pakhrak tathuk naah, nang loe pakoehhaih ah ka oh, tiah na thui tih; mi tlim ah khosah kami loe Sithaw mah pahlong tih.
30 han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.
Anih mah zaehaih tawn kami to pahlong tih; kaciim na ban hoiah anih to pahlong tih, tiah a naa.
