< Jobs 21 >

1 Da tok Job til orde og sa:
آنگاه ایوب پاسخ داد:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
به من گوش دهید! تنها تسلی‌ای که می‌توانید به من بدهید این است که بگذارید حرفم را بزنم. پس از آن اگر خواستید، باز هم مرا مسخره کنید.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
من از خدا شکایت دارم، نه از انسان. بی‌تابی من به همین دلیل است.
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
به من نگاه کنید و از تعجب دست روی دهان بگذارید و سکوت نمایید.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
وقتی این را به یاد می‌آورم، از ترس به لرزه می‌افتم.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
چرا بدکاران تا سن پیری و کهولت زنده می‌مانند و کامیاب می‌شوند؟
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
فرزندان و نوه‌هایشان بزرگ می‌شوند و دورشان را می‌گیرند.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
خانه‌های آنها از هر خطری در امان است و خدا ایشان را مجازات نمی‌کند.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
گله‌های آنها زاد و ولد می‌کنند و زیاد می‌شوند.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
فرزندانشان از خوشحالی مانند گوسفندان جست و خیز می‌کنند و می‌رقصند
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
و با نوای دف و بربط آواز می‌خوانند و با صدای نی به شادی می‌پردازند.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
آنها روزهای خود را در سعادتمندی به سر می‌برند و راحت می‌میرند، (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
در حالی که هرگز طالب خدا نبوده‌اند و نخواسته‌اند راههای خدا را بشناسند.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
شریران می‌گویند: «قادر مطلق کیست که او را عبادت نماییم؟ چه فایده اگر دست دعا به سویش دراز کنیم؟»
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
گناهکاران به هر کاری دست بزنند موفق می‌شوند! ولی من نمی‌خواهم با آنها سروکار داشته باشم.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
تا به حال چند بار اتفاق افتاده که چراغ بدکاران خاموش شود و آنها به بدبختی دچار گردند؟ و یا چند بار اتفاق افتاده که خدا آنها را مجازات کند،
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
و ایشان را مثل کاه در برابر باد و مانند خاک در برابر طوفان پراکنده سازد؟
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
ولی شما می‌گویید: «خدا فرزندان مرد شرور را مجازات می‌کند!» اما من می‌گویم که خدا باید خود شرور را مجازات کند! بگذار مزهٔ مجازات را خودش بچشد!
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
بله، بگذار مرد شرور خودش به سزای اعمالش برسد و پیالهٔ خشم خدای قادر مطلق را سر بکشد.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
وقتی انسان می‌میرد دیگر چه احساسی می‌تواند دربارهٔ خانواده‌اش داشته باشد؟
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
کیست که بتواند به خدا چیزی بیاموزد؟ حتی خردمندان را او داوری می‌کند.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
او از یک سو اشخاص قوی و سالم، مرفه و ثروتمند را هلاک می‌کند
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
و از سوی دیگر کسانی را که در شدت فقر و تنگدستی به سر می‌برند و در زندگی هرگز طعم خوشی را نچشیده‌اند از بین می‌برد.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
هر دو دسته در خاک دفن می‌شوند و کرمها بدن آنها را می‌خورند.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
از افکارتان و نقشه‌هایی که برای آزار من می‌کشید آگاه هستم.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
می‌خواهید بگویید: «اشخاص ثروتمند و شرور برای گناهانشان دچار بلا و بدبختی شده‌اند.»
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
ولی من می‌گویم: «از هر فرد دنیا دیده‌ای که بپرسید خواهد گفت
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
که آدم بدکار معمولاً در روز بلا و مصیبت در امان است و جان به در می‌برد. هیچ‌کس مرد شرور را رو در رو متهم نمی‌کند و کسی وی را به سزای اعمالش نمی‌رساند. حتی بعد از مرگش او را با احترام به خاک می‌سپارند و بر سر قبرش نگهبان قرار می‌دهند؛
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
بسیاری در مراسم تدفین او شرکت می‌کنند و با خاک نرم او را می‌پوشانند.»
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
شما چگونه می‌توانید با این یاوه‌گویی‌ها و دروغها مرا دلداری دهید؟

< Jobs 21 >