Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
욥이 대답하여 가로되
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
너희는 내 말을 자세히 들으라 이것이 너희의 위로가 될 것이니라
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
나를 용납하여 말하게 하라 내가 말한 후에 또 조롱할지니라
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
나의 원망이 사람을 향하여 하는 것이냐? 내가 어찌 초급하지 아니하겠느냐?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
너희는 나를 보아라, 놀라라, 손으로 입을 가리우라
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
내가 추억하기만 하여도 답답하고 두려움이 내 몸을 잡는구나
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
어찌하여 악인이 살고 수를 누리고 세력이 강하냐?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
씨가 그들의 앞에서 그들과 함께 굳게 서고 자손이 그들의 목전에서 그러하구나
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
그 집이 평안하여 두려움이 없고 하나님의 매가 그 위에 임하지 아니하며
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
그 수소는 영락없이 새끼를 배게 하고 그 암소는 새끼를 낳고 낙태하지 않는구나
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
그들은 아이들을 내어보냄이 양 떼 같고 그 자녀들은 춤추는구나
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
그들이 소고와 수금으로 노래하고 피리 불어 즐기며
그날을 형통하게 지내다가 경각간에 음부에 내려가느니라 (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
그러할지라도 그들은 하나님께 말하기를 우리를 떠나소서 우리가 주의 도리 알기를 즐겨하지 아니하나이다
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
전능자가 누구기에 우리가 섬기며 우리가 그에게 기도한들 무슨 이익을 얻으랴 하는구나
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
그들의 복록이 그들의 손으로 말미암은 것이 아니니라 악인의 계획은 나와 판이하니라
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
악인의 등불이 꺼짐이나 재앙이 그들에게 임함이나 하나님이 진노하사 그들을 곤고케 하심이나
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
그들이 바람 앞에 검불 같이, 폭풍에 불려가는 겨 같이 되는 일이 몇번이나 있었느냐?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
하나님이 그의 죄악을 쌓아 두셨다가 그 자손에게 갚으신다 하거니와 그 몸에 갚으셔서 그로 깨닫게 하셔야 할 것이라
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
자기의 멸망을 자기의 눈으로 보게 하시며 전능자의 진노를 마시게 하셔야 할 것이니라
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
그의 달 수가 진하면 자기 집에 대하여 무슨 관계가 있겠느냐?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
그러나 하나님은 높은 자들을 심판하시나니 누가 능히 하나님께 지식을 가르치겠느냐?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
어떤 사람은 죽도록 기운이 충실하여 평강하며 안일하고
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
그 그릇에는 젖이 가득하며 그 골수는 윤택하였고
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
어떤 사람은 죽도록 마음에 고통하고 복을 맛보지 못하였어도
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
이 둘이 일반으로 흙 속에 눕고 그 위에 구더기가 덮이는구나
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
내가 너희의 생각을 알고 너희가 나를 해하려는 궤휼도 아노라
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
너희의 말이 왕후의 집이 어디 있으며 악인의 거하던 장막이 어디 있느뇨? 하는구나
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
너희가 길 가는 사람들에게 묻지 아니하였느냐? 그들의 증거를 알지 못하느냐?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
악인은 남기워서 멸망의 날을 기다리움이 되고 멸망의 날을 맞으러 끌려 나감이 된다 하느니라
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
누가 능히 그의 행위를 면박하며 누가 능히 그의 소위를 보응하랴마는
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
그를 무덤으로 메어 가고 사람이 그 무덤을 지키리라
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
그는 골짜기의 흙덩이를 달게 여기고 그 앞선 자가 무수함 같이 모든 사람이 그 뒤를 좇으리라
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
이러한즉 너희의 위로가 헛되지 아니하냐 너희의 대답은 거짓 뿐이니라
