Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Giobbe rispose:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Ascoltate bene la mia parola e sia questo almeno il conforto che mi date.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Tollerate che io parli e, dopo il mio parlare, deridetemi pure.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Forse io mi lamento di un uomo? E perché non dovrei perder la pazienza?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Statemi attenti e resterete stupiti, mettetevi la mano sulla bocca.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Se io ci penso, ne sono turbato e la mia carne è presa da un brivido.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Perché vivono i malvagi, invecchiano, anzi sono potenti e gagliardi?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
La loro prole prospera insieme con essi, i loro rampolli crescono sotto i loro occhi.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Le loro case sono tranquille e senza timori; il bastone di Dio non pesa su di loro.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Il loro toro feconda e non falla, la vacca partorisce e non abortisce.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Mandano fuori, come un gregge, i loro ragazzi e i loro figli saltano in festa.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Cantano al suono di timpani e di cetre, si divertono al suono delle zampogne.
Finiscono nel benessere i loro giorni e scendono tranquilli negli inferi. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Eppure dicevano a Dio: «Allontanati da noi, non vogliamo conoscer le tue vie.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Chi è l'Onnipotente, perché dobbiamo servirlo? E che ci giova pregarlo?».
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Non hanno forse in mano il loro benessere? Il consiglio degli empi non è lungi da lui?
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Quante volte si spegne la lucerna degli empi, o la sventura piomba su di loro, e infliggerà loro castighi con ira?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Diventano essi come paglia di fronte al vento o come pula in preda all'uragano?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
«Dio serba per i loro figli il suo castigo...». Ma lo faccia pagare piuttosto a lui stesso e lo senta!
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Veda con i suoi occhi la sua rovina e beva dell'ira dell'Onnipotente!
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Che cosa gli importa infatti della sua casa dopo di sé, quando il numero dei suoi mesi è finito?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
S'insegna forse la scienza a Dio, a lui che giudica gli esseri di lassù?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Uno muore in piena salute, tutto tranquillo e prospero;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
i suoi fianchi sono coperti di grasso e il midollo delle sue ossa è ben nutrito.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Un altro muore con l'amarezza in cuore senza aver mai gustato il bene.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Nella polvere giacciono insieme e i vermi li ricoprono.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Ecco, io conosco i vostri pensieri e gli iniqui giudizi che fate contro di me!
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Infatti, voi dite: «Dov'è la casa del prepotente, dove sono le tende degli empi?».
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Non avete interrogato quelli che viaggiano? Non potete negare le loro prove,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
che nel giorno della sciagura è risparmiato il malvagio e nel giorno dell'ira egli la scampa.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Chi gli rimprovera in faccia la sua condotta e di quel che ha fatto chi lo ripaga?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Egli sarà portato al sepolcro, sul suo tumulo si veglia
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
e gli sono lievi le zolle della tomba. Trae dietro di sé tutti gli uomini e innanzi a sé una folla senza numero.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Perché dunque mi consolate invano, mentre delle vostre risposte non resta che inganno?
