Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Sai Ayuba ya amsa,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Ku saurare ni da kyau; bari wannan yă zama ta’aziyyar da za ku ba ni.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Ku ba ni zarafi in yi magana, bayan na gama sai ku yi ba’arku.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
“A wurin mutum ne na kawo kukana? Don me ba zan kāsa haƙuri ba?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Ku dube ni, ku kuma yi mamaki; ku rufe bakina da hannunku.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Lokacin da na yi tunanin wannan, sai in ji tsoro; jikina yă fara rawa.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Don me mugaye suke rayuwa har su tsufa, suna kuma ƙaruwa da iko?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Suna ganin’ya’yansu suna girma, suna ganin jikokinsu suna tasowa a kan idanunsu.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Gidajensu suna zama cikin lafiya ba ruwansu da fargaba. Kuma Allah ba ya ba su horo.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Shanunsu ba sa fasa haihuwa; suna haihuwa ba sa yin ɓari.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Suna aika’ya’yansu kamar garke;’ya’yansu suna guje-guje da tsalle-tsalle.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Suna rera da kayan kiɗa na ganga da garaya; suna jin daɗin busar sarewa.
Suna yin rayuwarsu cikin arziki kuma su mutu cikin salama. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Duk da haka suna ce wa Allah, ‘Ka rabu da mu.’ Ba ma so mu san hanyoyinka.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Wane ne Maɗaukaki har da za mu bauta masa? Wace riba za mu samu ta wurin yin addu’a gare shi?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Amma arzikinsu ba a hannunsu yake ba saboda haka ba ruwana da shawarar mugaye.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
“Duk da haka, sau nawa fitilar mugu take mutuwa? Sau nawa bala’i yake auka masa, ko Allah ya taɓa hukunta mugu cikin fushi?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Sau nawa suke zama kamar tattaka a iska, ko kuma kamar ƙura da iskar hadari take kwashewa?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
An ce ‘Allah yana tara wa’ya’yan mutum horon da zai ba mutumin.’ Bari yă ba mutumin horo don yă san ya yi haka!
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Bari idanunsa su ga yadda zai hallaka; bari yă sha daga fushin Maɗaukaki.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Ko zai damu da iyalin da ya bari a baya sa’ad da kwanakinsa suka ƙare?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
“Wani zai iya koya wa Allah ilimi tun da yana shari’anta har da waɗanda suke manya masu iko?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Wani mutum zai mutu cikin jin daɗi da kwanciyar hankali,
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
jikinsa ɓulɓul, ƙasusuwansa da alamar ƙarfi.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Wani kuma zai mutu cikin ɗacin rai, bai taɓa jin daɗin wani abu mai kyau ba.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Dukansu kuwa za a bizne su a ƙasa, kuma tsutsotsi za su cinye su.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
“Na san duk abin da kuke tunani, yadda za ku saɓa mini.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Kuna cewa, ‘Yanzu ina gidan babban mutumin nan, tenti wurin da mugaye suke zama?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Ba ku taɓa tambayar waɗanda suke tafiya ba? Ba ku kula da labaransu,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
cewa an kāre mugu daga ranar bala’i, an kāre shi daga ranar fushi?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Wane ne yake gaya masa abin da ya yi? Wane ne yake rama abin da ya yi?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Za a bizne shi a kabari, a kuma yi tsaron kabarinsa.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Akan mai da ƙasa a kan gawarsa a hankali; dukan jama’a suna binsa, da yawa kuma suna gabansa.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
“Saboda haka ta yaya za ku iya yi mini ta’aziyya da surutan banzan nan naku? Babu wani abu cikin amsarku sai ƙarya!”
