Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
“Konsa, Job te reponn:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Koute pawòl mwen byen pre; kite sa sèvi tankou chemen pou konsole.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Pran pasyans pou m kab pale, epi tann lè m fini pou ou kab giyonnen m.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Pou mwen, èske plent mwen an se anvè yon nonm? Epi poukisa mwen pa ta dwe manke pasyans?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Gade mwen! Vin etone! Kouvri bouch ou ak men ou!
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Lè m sonje, mwen twouble. Chè m vin ranpli ak laperèz.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
“Poukisa mechan yo viv toujou, vin vye e vin pwisan nèt?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Desandan yo vin etabli pou yo ka wè yo, ak pitit pa yo devan zye yo.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Lakay yo pwoteje kont laperèz, e baton Bondye pa janm rive sou yo.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Towo yo toujou kouple san manke. Vach yo fè pitit e pa fè foskouch.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Yo mete pitit yo deyò tankou yon bann. Yo flannen e danse toupatou.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Yo chante ak tanbouren avèk ap, e rejwi ak son flit la.
Yo pase jou yo nan byen reyisi. Epi konsa yo desann nan Sejou Lanmò Yo. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Yo di Bondye: ‘Kite nou!’ Nou pa menm vle konnen chemen Ou yo.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
‘Se kilès Toupwisan an ye pou nou ta sèvi Li, e ki rekonpans nou ta twouve si nou ta priye anvè Li?’
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Gade byen, bonè pa yo pa rete nan men yo; konsèy a mechan yo lwen mwen.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
“Èske se souvan ke lanp a mechan yo etenn? Èske malè konn vin tonbe sou yo? Èske Bondye mezire destriksyon nan lakòlè Li?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Èske se tankou pay nan van yo ye vrè, pay ke van pouse ale?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Ou di ke ‘Bondye konsève inikite a yon nonm pou fis li yo.’ Kite Bondye rekonpanse li menm pou l konnen sa.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Kite pwòp zye pa li wè lè l pouri gate. Kite li bwè lakòlè Bondye.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Paske ki konsiderasyon ki genyen pou lakay sila ki swiv li a, lè fòs kantite mwa li yo vin koupe?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
“Èske gen moun kab bay Bondye konesans? Se Li menm ki jije sila anwo yo.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Yon moun mouri ak tout fòs li, byen alèz e kal;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Tout bokal li yo plen lèt e tout mwèl zo l li byen mou,
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Pandan yon lòt mouri ak yon nanm anmè, e pa janm goute nan sa ki bon.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Ansanm yo kouche nan pousyè a e vè vin kouvri yo.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
“Gade byen, mwen konnen sa ou ap panse ak plan nou sèvi pou fè m tò yo.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Paske ou ap di: ‘Kote kay a prens lan e kote tant kote mechan an rete a?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Èske nou pa janm mande vwayajè yo? Èske nou pa konnen temwayaj yo bay?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Paske mechan an, li menm, konsève pou gwo jou malè a; Y ap vin parèt nan jou kòlè a.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Se kilès ki va fè l repwòch pou zak li yo? E kilès ki va rekonpanse li pou sa l fè?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Pandan l ap pote nan tonbo a, y ap veye tonm li.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Bòl tè vale a va kouvri l ak tout dousè; anplis, tout moun va swiv dèyè li, menm ak gran fòs san kontwòl yo, yo te ale devan l.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Konsa, se kijan pou m ta twouve rekonfò nan konsolasyon an ven nou yo? Paske repons nou yo fèt ak manti.”
