< Jobs 21 >
1 Da tok Job til orde og sa:
Mais, répondant. Job dit:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Ecoutez, je vous prie, mes paroles, et faites pénitence.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Supportez-moi, et moi je parlerai; et après, si bon vous semble, riez de mes paroles.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Est-ce contre un homme qu’est ma dispute, pour que je ne doive pas être justement contristé?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Regardez-moi, et soyez dans l’étonnement, et mettez un doigt sur votre bouche:
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Et moi, quand je recueille mes souvenirs, je suis épouvanté, et le tremblement agite ma chair.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Pourquoi donc les impies vivent-ils, sont-ils élevés et affermis dans les richesses?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Leur race se perpétue devant eux, une troupe de leurs proches et de leurs petits enfants est en leur présence.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Leurs maisons sont sûres et paisibles, et la verge de Dieu n’est pas sur eux.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Leur génisse a conçu et n’a pas avorté; leur vache a mis bas, et elle n’a pas été privée de son fruit.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Leurs petits enfants, sortent comme les troupeaux, et leurs enfants sautent de joie au milieu de leurs jeux.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Ils tiennent en main un tambour et une harpe, et ils se réjouissent au son d’un orgue.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol )
Ils passent leurs jours dans le bonheur, et en un moment ils descendent dans les enfers. (Sheol )
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Ils ont dit à Dieu: Retire-toi de nous; nous ne voulons pas connaître tes voies.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Qui est le Tout-Puissant, pour que nous le servions? et que nous revient-il, si nous le prions?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Mais cependant, puisque leurs biens ne sont pas en leur main, que le conseil des impies soit loin de moi.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Combien de fois la lampe des impies s’éteindra, un déluge de maux leur surviendra, et Dieu leur distribuera les douleurs de sa fureur?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Ils seront comme des pailles à la face du vent, et comme de la cendre brûlante qu’un tourbillon disperse.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Dieu gardera à ses fils la douleur du père; et lorsqu’il lui aura rendu selon son mérite, alors il comprendra.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Ses yeux verront sa ruine, et il boira de la fureur du Tout-Puissant.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Car que lui importe sa maison après lui, lors même que le nombre de ses mois serait diminué de moitié?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Est-ce que quelqu’un enseignera la science à Dieu, qui juge ceux qui sont élevés?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
Celui-ci meurt robuste et sain, riche et heureux.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Ses entrailles sont pleines de graisse, et ses os sont arrosés de moelle.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Mais un autre meurt dans l’amertume de l’âme, sans aucune richesse.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Et cependant ils dormiront ensemble dans la poussière, et des vers les couvriront.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Certes, je connais vos pensées et vos jugements iniques contre moi.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Car vous dites: Où est la maison d’un prince? et où sont les tabernacles des impies?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Interrogez le premier venu des passants, et vous reconnaîtrez qu’il comprend ces mêmes choses; à savoir:
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Que le méchant est réservé pour le jour de perdition, et qu’il sera conduit jusqu’au jour de la fureur.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Qui le reprendra en face de sa voie? et qui lui rendra ce qu’il a fait?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Il sera conduit aux sépulcres, et il veillera au milieu du monceau des morts.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Il a été agréable au gravier du Cocyte, et il entraînera tout homme après lui, et il y a devant lui une multitude innombrable.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Comment donc me donnezvous une vaine consolation, puisqu’il a été démontré que votre réponse répugne à la vérité.