< Jobs 21 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Alors Job répondit,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
« Écoutez attentivement mon discours. Que ceci soit votre consolation.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Permettez-moi, et je parlerai aussi. Après que j'ai parlé, moquez-vous.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Quant à moi, ma plainte est-elle adressée à un homme? Pourquoi ne devrais-je pas être impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Regardez-moi, et soyez étonnés. Posez votre main sur votre bouche.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Quand je me souviens, je suis troublé. L'horreur s'empare de ma chair.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
« Pourquoi les méchants vivent-ils, devenir vieux, oui, et devenir puissant?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Leur enfant est établi avec eux à leurs yeux, leur progéniture devant leurs yeux.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Leurs maisons sont à l'abri de la peur, la verge de Dieu n'est pas non plus sur eux.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Leurs taureaux se reproduisent sans faute. Leurs vaches vêlent, et ne font pas de fausses couches.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
Ils envoient leurs petits comme un troupeau. Leurs enfants dansent.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Ils chantent au tambourin et à la harpe, et se réjouir au son de la pipe.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
Ils passent leurs jours dans la prospérité. En un instant, ils descendent au Shéol. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Ils disent à Dieu: « Éloigne-toi de nous! car nous ne voulons pas connaître vos habitudes.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Qu'est-ce que le Tout-Puissant, pour que nous le servions? Quel profit devrions-nous avoir, si nous le prions? ».
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Voici, leur prospérité n'est pas dans leur main. Le conseil des méchants est loin de moi.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
« Combien de fois la lampe des méchants s'éteint-elle? que leur calamité s'abat sur eux, que Dieu distribue des peines dans sa colère?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Combien de fois ne sont-ils pas comme du chaume devant le vent? comme de l'ivraie que la tempête emporte?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Vous dites: « Dieu fait retomber son iniquité sur ses enfants ». Qu'il s'en rende compte à lui-même, afin qu'il le sache.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Que ses propres yeux voient sa destruction. Qu'il boive la colère du Tout-Puissant.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
Car que se soucie-t-il de sa maison après lui, lorsque le nombre de ses mois sera interrompu?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
« Si quelqu'un enseigne la connaissance à Dieu, puisqu'il juge ceux qui sont élevés?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
On meurt dans toute sa force, en étant tout à fait à l'aise et tranquille.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Ses seaux sont pleins de lait. La mœlle de ses os est humidifiée.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Un autre meurt dans l'amertume de l'âme, et n'a jamais le goût du bien.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Ils se couchent tous deux dans la poussière. Le ver les recouvre.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
« Voici, je connais tes pensées, les plans avec lesquels vous me feriez du tort.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
Car vous dites: « Où est la maison du prince? Où est la tente dans laquelle vivaient les méchants?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
N'avez-vous pas demandé aux hommes de bonne volonté? Vous ne connaissez pas leurs preuves,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
que l'homme mauvais est réservé pour le jour de la calamité, qu'ils sont conduits au jour de la colère?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Qui déclarera sa voie à sa face? Qui lui rendra ce qu'il a fait?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Pourtant, il sera porté au tombeau. Des hommes veilleront sur la tombe.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Les mottes de la vallée lui seront douces. Tous les hommes le suivront, comme il y en a eu d'innombrables avant lui.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Alorscomment pouvez-vous me réconforter avec des bêtises, parce que dans vos réponses il ne reste que le mensonge? »

< Jobs 21 >