Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Then responded Job, and said: —
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Hear ye patiently my words, and let this be your consolation:
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Suffer me, that, I, may speak, and, after I have spoken, thou canst mock!
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Did, I, unto man, make my complaint? Wherefore, then, should my spirit not be impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turn round to me, and be astonished, and lay hand on mouth!
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
When I call to mind, then am I dismayed, and there seizeth my flesh a shuddering: —
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Wherefore do, lawless men, live, advance in years, even wax mighty in power?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seed, is established in their sight, along with them, yea their offspring, before their eyes;
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses, are at peace, without dread, neither is, the rod of GOD, upon them;
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
His bull, covereth, and causeth not aversion, His cow safely calveth, and casteth not her young;
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth—like a flock—their young ones, and, their children, skip about for joy;
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They rejoice aloud as [with] timbrel and lyre, and make merry to the sound of the pipe;
They complete, in prosperity, their days, and, in a moment to hades, they sink down. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Yet they said unto GOD, Depart from us, and, In the knowledge of thy ways, find we no pleasure.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What is the Almighty, that we should serve him? Or what shall we profit, that we should urge him?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Lo! not in their own hand, is their welfare, The counsel of lawless men, is far from me!
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How oft, the lamp of the lawless, goeth out, and their calamity, cometh upon them, Sorrows, apportioneth he in his anger;
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
They become as straw before the wind, and as chaff, which the storm stealeth away.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Shall, GOD, reserve, for his children, his sorrow? Let him recompense him so that he may know it;
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
His own eyes, shall see his misfortune, and, the wrath of the Almighty, shall he drink.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what shall be his pleasure in his house after him, when, the number of his months, is cut in twain?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Is it, to GOD, one can teach knowledge, seeing that, he, shall judge, them who are on high?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
This, man dieth, in the very perfection of his prosperity, wholly tranquil and secure;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His veins, are filled with nourishment, and, the marrow of his bones, is fresh;
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Whereas, this other man, dieth, in bitterness of soul, and hath never tasted good fortune:
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Together, in the dust, they lie down, and, the worm, spreadeth a covering over them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Lo! I know your plans, and the devices, wherewith ye would do me violence!
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say, Where is the house of the noble-minded? And where the dwelling-tent of the lawless?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have ye not asked the passers-by in the way? And, their signs, can ye not recognise?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That, to the day of calamity, is the wicked reserved, to the day of indignant visitation, are they led.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who can declare—to his face—his way? And, what, he, hath done, who shall recompense to him?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Yet, he, to the graves, is borne, and, over the tomb, one keepeth watch;
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Pleasant to him are the mounds of the torrent-bed, —and, after him, doth every man march, as, before him, there were without number.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
How then should ye comfort me with vanity, since, as for your replies, there lurketh, [in them] treachery?
