Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
But Job answered and said:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Hear attentively my words, And let this be your consolation.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me, that I may speak; And after I have spoken, mock on!
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Is my complaint concerning man? Why then should I not be angry?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Look upon me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth!
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
When I think of it, I am confounded; Trembling taketh hold of my flesh.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Why is it that the wicked live, Grow old, yea, become mighty in substance?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their children are established in their sight with them, And their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses are in peace, without fear, And the rod of God cometh not upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bull gendereth, and faileth not; Their cow calveth, and casteth not her calf.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their little ones like a flock, And their children dance.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They sing to the timbrel and harp, And rejoice at the sound of the pipe.
They spend their days in prosperity, And in a moment go down to the under-world. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
And yet they say unto God, “Depart from us! We desire not the knowledge of thy ways!
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Who is the Almighty, that we should serve him? And what will it profit us, if we pray to him?”
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
[[Ye say, ]] “Lo! their prosperity is not secure in their hands! Far from me be the conduct of the wicked!”
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How often is it, that the lamp of the wicked is put out? And that destruction cometh upon them, And that He dispenseth to them tribulations in his anger?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
How often are they as stubble before the wind, Or as chaff, which the whirlwind carrieth away?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
“But” [[say ye]] “God layeth up his iniquity for his children.” Let him requite the offender, and let him feel it!
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let his own eyes see his destruction, And let him drink of the wrath of the Almighty!
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what concern hath he for his household after him, When the number of his own months is completed?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Who then shall impart knowledge to God, —To him that judgeth the highest?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One dieth in the fulness of his prosperity, Being wholly at ease and quiet;
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His sides are full of fat, And his bones moist with marrow.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Another dieth in bitterness of soul, And hath not tasted pleasure.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Alike they lie down in the dust, And the worms cover them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I know your thoughts, And the devices by which ye wrong me.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say, “Where is the house of the oppressor, And where the dwelling-places of the wicked?”
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have ye never inquired of travellers, And do ye not know their tokens,
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That the wicked is spared in the day of destruction, And that he is borne to his grave in the day of wrath?
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who will charge him with his conduct to his face, And who will requite him for the evil he hath done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Even this man is borne with honor to the grave; Yea, he watcheth over his tomb.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Sweet to him are the sods of the valley: And all men move after him, As multitudes without number before him.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Why then do ye offer your vain consolations? Your answers continue false.
