Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
And Job answers and says:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Hear my word diligently, And this is your consolation.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me, and I speak, And after my speaking—you may deride.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
[Is] my complaint [against] man? And if [so], why may my temper not become short?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Turn to me, and be astonished, And put hand to mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Indeed, if I have remembered, then I have been troubled. And my flesh has taken fright.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Why do the wicked live? They have become old, Indeed, they have been mighty in wealth.
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seed is established, Before their face with them, And their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses [are] peace without fear, Nor [is] a rod of God on them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
His bullock breeds without fail. His cow brings forth safely, and does not miscarry.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their sucklings as a flock, And their children skip,
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They lift [themselves] up at timbrel and harp, And rejoice at the sound of a pipe.
They wear out their days in good, And in a moment go down [to] Sheol. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
And they say to God, Turn aside from us, And the knowledge of Your ways We have not desired.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
What [is] the Mighty One that we serve Him? And what do we profit when we meet with Him?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Behold, their good [is] not in their hand (The counsel of the wicked Has been far from me).
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How often is the lamp of the wicked extinguished, And their calamity comes on them? He apportions pangs in His anger.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
They are as straw before wind, And as chaff a windstorm has stolen away,
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
God lays up for his sons his sorrow, He gives repayment to him—and he knows.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
His own eyes see his destruction, And he drinks of the wrath of the Mighty.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what [is] his delight in his house after him, And the number of his months cut off?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Does [one] teach knowledge to God, Since He judges [those] on high?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
This [one] dies in his perfect strength, Wholly at ease and quiet.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His breasts have been full of milk, And marrow moistens his bones.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And this [one] dies with a bitter soul, And has not eaten with gladness.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Together they lie down on the dust, And the worm covers them over.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I have known your thoughts, And the schemes against me you do wrongfully.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For you say, Where [is] the house of the noble? And where the tent—the dwelling places of the wicked?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have you not asked those passing by the way? And do you not know their signs?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
That the wicked is spared to a day of calamity. They are brought to a day of wrath.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who declares his way to his face? And [for] that which he has done, Who gives repayment to him?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
And he is brought to the graves, And a watch is kept over the heap.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The clods of the valley have been sweet to him, And he draws every man after him, And there is no numbering before him.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
And how do you comfort me [with] vanity, And trespass has been left in your answers?”
