< Jobs 21 >
1 Da tok Job til orde og sa:
Bvt Iob answered, and sayd,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Heare diligently my wordes, and this shalbe in stead of your consolations.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Suffer mee, that I may speake, and when I haue spoken, mocke on.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Doe I direct my talke to man? If it were so, how should not my spirit be troubled?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Marke mee, and be abashed, and lay your hand vpon your mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Euen when I remember, I am afrayde, and feare taketh hold on my flesh.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Wherefore do the wicked liue, and waxe olde, and grow in wealth?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their seede is established in their sight with them, and their generation before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their houses are peaceable without feare, and the rod of God is not vpon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bullocke gendreth, and fayleth not: their cow calueth, and casteth not her calfe.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their children like sheepe, and their sonnes dance.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They take the tabret and harpe, and reioyce in the sound of the organs.
13 De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol )
They spend their dayes in wealth, and suddenly they go downe to the graue. (Sheol )
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
They say also vnto God, Depart from vs: for we desire not the knowledge of thy wayes.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Who is the Almightie, that we should serue him? and what profit should we haue, if we should pray vnto him?
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Lo, their wealth is not in their hand: therfore let the counsell of the wicked bee farre from me.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How oft shall the candle of the wicked be put out? and their destruction come vpon them? he wil deuide their liues in his wrath.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
They shall be as stubble before the winde, and as chaffe that the storme carieth away.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
God wil lay vp the sorowe of the father for his children: when he rewardeth him, hee shall knowe it.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
His eyes shall see his destruction, and he shall drinke of the wrath of the Almightie.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what pleasure hath he in his house after him, when the nomber of his moneths is cut off?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Shall any teache God knowledge, who iudgeth the highest things?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One dyeth in his full strength, being in all ease and prosperitie.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His breasts are full of milke, and his bones runne full of marowe.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
And another dieth in the bitternes of his soule, and neuer eateth with pleasure.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
They shall sleepe both in the dust, and the wormes shall couer them.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I know your thoughts, and the enterprises, wherewith ye do me wrong.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For ye say, Where is the princes house? and where is the tabernacle of the wickeds dwelling?
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
May ye not aske the that go by the way? and ye can not deny their signes.
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
But the wicked is kept vnto the day of destruction, and they shall be brought forth to the day of wrath.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who shall declare his way to his face? and who shall reward him for that he hath done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Yet shall he be brought to the graue, and remaine in the heape.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The slimie valley shalbe sweete vnto him, and euery man shall draw after him, as before him there were innumerable.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
How then comfort ye me in vaine, seeing in your answeres there remaine but lyes?