Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Job replied,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Please listen carefully to what I say—that would be one comfort you could give me.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me; let me speak. After I've spoken you can resume mocking me.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Am I complaining against people? Of course not. Why shouldn't I be impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Just take a look at me. Aren't you appalled? Cover your mouth with your hand in shock!
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Every time I think of what's happened to me I am horrified and I shake all over with fear.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Why do the wicked continue to live, to grow old and increasingly powerful?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their children are with them; they watch their grandchildren grow up.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
They live in their homes in safety—they are not afraid. God does not use his rod to beat them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bulls always breed successfully; their cows give birth to calves and do not miscarry.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send out their little ones like lambs to play; their children dance around.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
They sing accompanied by the tambourine and lyre; they celebrate with the music of the flute.
They live out their lives contentedly, and go down to Sheol in peace. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Yet they tell God, ‘Get lost! We don't want anything to do with you.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Who does the Almighty think he is for us to serve him as slaves? What benefit is there for us if we pray to him?’
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Such people believe they make their own fortune, but I don't accept their way of thinking.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How often is the lamp of the wicked snuffed out? How often does disaster come upon them? How often does God punish the wicked in his anger?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Are they blown along like straw in the wind? Does a tornado come in and carry them away?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Some say, ‘God saves up people's punishment for their children.’ But I say, ‘God should punish those people themselves so that they can learn from it.’
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let them see their destruction themselves, and drink deeply from God's anger.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For they don't care what happens to their families once they're dead.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Can anyone teach God anything he doesn't already know, since he is the one who judges even heavenly beings?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One person dies in good health, totally comfortable and secure.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
Their body is fat from eating well; their bones still strong.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Another dies after a miserable life without every experiencing happiness.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
Yet they are both buried in the same dust; they are treated alike in death, eaten by maggots.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Look, I know what you're thinking, and your schemes to do me wrong.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
You may ask me, ‘Where is the home of the great man? Where is the place where the wicked live?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Haven't you asked people who travel? Don't you pay attention to what they tell you?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Wicked people are spared in times of disaster; they are rescued from the day of judgment.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who confronts them with their actions? Who pays them back for what they have done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
When they eventually die and are carried to the graveyard, their tomb is guarded. The earth of the grave softly covers them.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Everyone attends their funeral service; a huge procession of people comes to pay their last respects.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Why do you try to comfort me with worthless nonsense? Your answers are just a pack of lies!”
