Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered:
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
“Listen carefully to my words; let this be your consolation to me.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Bear with me while I speak; then, after I have spoken, you may go on mocking.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Is my complaint against a man? Then why should I not be impatient?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Look at me and be appalled; put your hand over your mouth.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
When I remember, terror takes hold, and my body trembles in horror.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Why do the wicked live on, growing old and increasing in power?
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
Their descendants are established around them, and their offspring before their eyes.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Their homes are safe from fear; no rod of punishment from God is upon them.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
Their bulls breed without fail; their cows bear calves and do not miscarry.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
They send forth their little ones like a flock; their children skip about,
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
singing to the tambourine and lyre and making merry at the sound of the flute.
They spend their days in prosperity and go down to Sheol in peace. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Yet they say to God: ‘Leave us alone! For we have no desire to know Your ways.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Who is the Almighty, that we should serve Him, and what would we gain if we pray to Him?’
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Still, their prosperity is not in their own hands, so I stay far from the counsel of the wicked.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
How often is the lamp of the wicked put out? Does disaster come upon them? Does God, in His anger, apportion destruction?
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Are they like straw before the wind, like chaff swept away by a storm?
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
It is said that God lays up one’s punishment for his children. Let God repay the man himself, so he will know it.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
Let his eyes see his own destruction; let him drink for himself the wrath of the Almighty.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
For what does he care about his household after him, when the number of his months has run out?
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Can anyone teach knowledge to God, since He judges those on high?
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
One man dies full of vigor, completely secure and at ease.
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
His body is well nourished, and his bones are rich with marrow.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Yet another man dies in the bitterness of his soul, having never tasted prosperity.
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
But together they lie down in the dust, and worms cover them both.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Behold, I know your thoughts full well, the schemes by which you would wrong me.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
For you say, ‘Where now is the nobleman’s house, and where are the tents in which the wicked dwell?’
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Have you never asked those who travel the roads? Do you not accept their reports?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Indeed, the evil man is spared from the day of calamity, delivered from the day of wrath.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
Who denounces his behavior to his face? Who repays him for what he has done?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
He is carried to the grave, and watch is kept over his tomb.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
The clods of the valley are sweet to him; everyone follows behind him, and those before him are without number.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
So how can you comfort me with empty words? For your answers remain full of falsehood.”
