Jobs 21
1 Da tok Job til orde og sa:
Te phoeiah Job loh a doo tih tih,
2 Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
Ka ol hnatun, hnatun lamtah te te nangmih kah hloephloeinah om saeh.
3 Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
Ka thui vaengah kai ol he ueh mai lamtah ka thui hnukah nan tamdaeng akhaw.
4 Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
Kai khaw ka kohuetnah he hlang hut a? Balae tih ka mueihla loh a ngen pawt mai eh?
5 Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
Kai taengla a mael vaengah hal tih a kut neh a ka te a puei.
6 Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
Ka poek bal vaengah ka let tih ka pumsa he tuennah loh a tuuk.
7 Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
Halang rhoek tah haimo la a hing uh akhaw balae tih tatthai la a len uh.
8 De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
A mikhmuh kah a tiingan rhoek neh a mikhmuh kah a cadil cahma khaw amih taengah a cikngae sak.
9 Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
Amih im khaw birhihnah lamloh ngaimongnah la om tih Pathen kah conghol loh amih soah cuk thil pawh.
10 Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
A vaito a pil vaengah a vaito a pom khaw tuei pawt tih thangyah tlaih pawh.
11 De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
A casenca rhoek te boiva bangla a hlah uh tih a camoe rhoek loh soipet uh.
12 De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
Kamrhing neh rhotoeng te a phueih uh tih phavi ol neh a kohoe uh.
Amamih vaengkah tue then khuiah muei uh tih hmawn uh. Mikhaptok ah saelkhui la ael uh. (Sheol h7585)
14 Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
Tedae Pathen taengah, “Kaimih taeng lamloh nong laeh. Na longpuei ming ham ka ngaih uh moenih.
15 Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
Anih taengah thothueng ham khaw unim tlungthang? A taengah n'cuuk uh ham khaw balae a hoeikhang eh?” a ti uh.
16 Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
Amih kah thennah khaw amamih kut ah om pawt lah ko ke. Halang rhoek kah cilsuep te kai lamloh lakhla saeh.
17 Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
Halang rhoek kah hmaithoi tah metlam khaw thi tih amamih kah rhainah amamih soah a thoeng pah. A thintoek neh a rhilong a suem pah.
18 Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
Khohli hmai ah cangkong bangla om uh tih cangkik bangla cangpalam loh a khuen.
19 Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
Pathen loh a ca rhoek ham a khoem coeng. A boethae te amah taengah thuung saeh lamtah ming saeh.
20 Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
A sitlohthamlam te a mik, a mik ah tueng saeh lamtah tlungthang kah kosi te mam sak saeh.
21 For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
A hnukah a imkhui ham a kongaih te balae? A hla kah a tarhing khaw bawt coeng.
22 Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
Pathen te mingnah a tukkil a? Amah he pomsang tih lai a tloek.
23 Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
A cungkuem dongah bidipbisok tih thayoeituipan la amah kah thincaknah rhuhrhong neh aka duek he,
24 hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
A rhangsuk khaw suktui buem tih a rhuh hliing khaw sulpuem.
25 Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
Hinglu khahing la duek tih hnothen aka ca pawt he khaw,
26 Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
laipi khuiah rhenten yalh tih a rhit loh a soah a yol.
27 Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
Nangmih kah kopoek ka ming phoeiah tangkhuepnah neh kai soah nan hul ni te.
28 for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
“Hlangcong im te menim? Halang tolhmuen kah dap te menim?” na ti uh.
29 Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
Longpuei aka poeng rhoek te na dawt uh pawt tih amih kah miknoek khaw na hmat uh pawt nim?
30 at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
Rhainah khohnin lamloh boethae te a tuem tih thinpom khohnin lamloh a khuen te ta.
31 Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
A khoboe te a mikhmuh ah aka phoe pah te unim? A saii bangla a taengah aka thuung te unim?
32 Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
Anih khaw phuel la a khuen vaengah laivuei ni a. hak thil.
33 Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
Anih ham soklong kah dikmuh khaw tui. Anih hnuk te hlang boeih loh a thoelh tih anih hmai kah hlangmi tae lek pawh.
34 Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
Te dongah balae tih a honghi la kai he nan hloep uh? Nangmih kah taikhaih khaw boekoeknah la cul coeng,” a ti.
