Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Ipapo Zofari muNaamati akapindura akati:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
“Ndangariro dzangu dzokutambudzika dzinondikurumidzisa kuti ndipindure nokuti ndakanganisika kwazvo.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Ndiri kunzwa kutsiura kunondizvidza, uye kunzwisisa kwangu kunondikurudzira kuti ndipindure.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
“Zvirokwazvo unoziva zvazvakanga zvakaita kubva kare, kubvira pakaiswa munhu panyika,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
kuti kufara kwavakaipa kupfupi, mufaro wavasina Mwari ndowenguva duku.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Kunyange kuzvikudza kwake kuchisvika kudenga, uye musoro wake uchindobata makore,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
achaparara nokusingaperi, setsvina yake pachake; vaya vaichimbomuona vachati, ‘Aripiko?’
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Anobhururuka sokurota, haachawanikwizve, adzingwa sechiratidzo chousiku.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Ziso rakamuona harichazomuonazve; nzvimbo yake haichazomuonazve.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Vana vake vanofanira kutsvaka nyasha kuvarombo; maoko ake chaiwo anofanira kudzorera pfuma yake.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Simba roujaya rakazadza mapfupa ake richaumburuka naye muguruva.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
“Kunyange chakaipa chichitapira mumukanwa, uye achichiviga pasi porurimi rwake,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
kunyange asingagoni kuchiregedza achichichengeta mumukanwa make,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
asi chokudya chake chichashanduka chikavava mudumbu make; chichava uturu hwenyoka mukati make.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Achapfira pasi upfumi hwaakamedza; Mwari achaita kuti dumbu rake rizvirutse.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Achasveta uturu hwenyoka; mazino emvumbi achamuuraya.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Haangafadzwi nehova, idzo nzizi dzinoyerera uchi noruomba.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Zvaakatamburira anofanira kuzvidzosazve zvisina kudyiwa; haangafadzwi nezvaakawana pakutengesa kwake.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Nokuti akamanikidza varombo akavasiya vava vachena; akatora dzimba dzavasina chavanacho.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
“Zvirokwazvo haangamiri kubva pahavi yake; haangazviponesi nepfuma yake.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Hapana chaakasiyirwa kuti adye; upfumi hwake hahungagari nokusingaperi.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Pakati pezvakawanda zvake, kuremerwa nepfungwa kuchamukunda; kuzara kwenjodzi kuchauya pamusoro pake.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Paanenge agutsa dumbu rake, Mwari achatuma kutsamwa kwake kunopisa pamusoro pake, uye achanayisa kurova kwake pamusoro pake.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Kunyange akatiza chombo chesimbi, museve unopinza wendarira unomubaya.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Anoudzura kubva kumusana kwake, muromo wawo unovaima uchibva pachiropa chake. Kutya kuzhinji kuchauya pamusoro pake;
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
rima guru richavandira pfuma yake. Moto usina anopfutidzira uchamupisa uye uchaparadza zvichasara mutende rake.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Matenga achaisa pachena mhaka yake; nyika ichamumukira.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Mafashamu achakukura imba yake, mvura zhinji ichaerera pazuva rehasha dzaMwari.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Aya ndiwo magumo anogoverwa vakaipa naMwari, iyo nhaka yavakatemerwa naMwari.”
