Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
E Zofar, o naamita, respondeu, dizendo:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Por isso meus meus pensamentos me fazem responder; por causa da agitação dentro de mim.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Eu ouvi a repreensão que me envergonha; mas o espírito desde o meu entendimento responderá por mim.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Por acaso não sabes isto, [que foi] desde a antiguidade, desde que o ser humano foi posto no mundo?
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Que o júbilo dos perversos é breve, e a alegria do hipócrita [dura apenas] um momento?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Ainda que sua altura subisse até o céu, e sua cabeça chegasse até as nuvens,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
[Mesmo assim] com o seu excremento perecerá para sempre; os que houverem o visto, dirão: Onde ele está?
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Como um sonho voará, e não será achado; e será afugentado como a visão noturna.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
O olho que já o viu nunca mais o verá; nem seu lugar olhará mais para ele.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Seus filhos procurarão o favor dos pobres; e suas mãos devolverão a sua riqueza.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Seus ossos estão cheios de sua juventude, que juntamente com ele se deitará no pó.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Se o mal é doce em sua boca, e o esconde debaixo de sua língua;
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Se o guarda para si, e não o abandona; ao contrário, o retém em sua boca.
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Sua comida se mudará em suas entranhas, veneno de cobras será em seu interior.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Engoliu riquezas, porém as vomitará; Deus as tirará de seu ventre.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Veneno de cobras subará; língua de víbora o matará.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Não verá correntes, rios, [e] ribeiros de mel e de manteiga.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Restituirá o trabalho e não o engolirá; da riqueza de seu comério não desfrutará.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Pois oprimiu [e] desamparou aos pobres; roubou a casa que não edificou;
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Por não ter sentido sossego em seu ventre, nada preservará de sua tão desejada riqueza.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Nada [lhe] restou para que devorasse; por isso sua riqueza não será duradoura.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Estando cheio de sua fartura, [ainda] estará angustiado; todo o poder da miséria virá sobre ele.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Quando ele estiver enchendo seu vendre, Deus mandará sobre ele o ardor de sua ira, e [a] choverá sobre ele em sua comida.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
[Ainda que] fuja das armas de ferro, o arco de bronze o atravessará.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Ele a tirará de [seu] corpo, e a ponta brilhante atingirá seu fígado; haverá sobre ele assombros.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Todas as trevas estão reservadas para seus tesouros escondidos; um fogo não assoprado o consumirá; acabará com o que restar em sua tenda.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Os céus revelarão sua maldade, e a terra se levantará contra ele.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
As riquezas de sua casa serão transportadas; nos dias de sua ira elas se derramarão.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Esta é a parte que Deus dá ao homem perverso, a herança que Deus lhe prepara.
