Jobs 20

1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

Então respondeu Sofar, o naamathita, e disse:

2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

Por isso é que os meus pensamentos me fazem responder, e portanto me apresso.

3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

Eu ouvi a repreensão, que me envergonha, mas o espírito do meu entendimento responderá por mim.

4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

Porventura não sabes isto, que foi desde todo o tempo, desde que o homem foi posto sobre a terra?

5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

A saber: que o júbilo dos ímpios é breve, e a alegria dos hipócritas como dum momento?

6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

Ainda que a sua altura subisse até ao céu, e a sua cabeça chegasse até às nuvens,

7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

Contudo como o seu próprio esterco perecerá para sempre: e os que o viam dirão: Onde está?

8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

Como um sonho vôa, e não será achado, e será afugentado como uma visão da noite.

9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

O olho que já o viu jamais o verá, nem olhará mais para ele o seu lugar.

10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

Os seus filhos procurarão agradar aos pobres, e as suas mãos restaurarão a sua fazenda.

11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

Os seus ossos se encherão dos seus pecados ocultos, e juntamente se deitarão com ele no pó.

12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

Ainda que o mal lhe seja doce na boca, e ele o esconda debaixo da sua língua,

13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

E o guarde, e o não deixe, antes o retenha no seu paladar,

14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

Contudo a sua comida se mudará nas suas entranhas; fel de áspides será interiormente.

15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

Enguliu fazendas, porém vomita-las-á; do seu ventre Deus as lançará.

16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

Veneno de áspides sorverá; língua de víbora o matará.

17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

Não verá as correntes, os rios e os ribeiros de mel e manteiga.

18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

Restituirá do seu trabalho, e não o engulirá: conforme ao poder de sua mudança, e não saltará de gozo.

19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

Porquanto oprimiu, desamparou os pobres, e roubou a casa que não edificou.

20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

Porquanto não sentiu sossego no seu ventre; da sua tão desejada fazenda coisa nenhuma reterá.

21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

Nada lhe sobejará do que coma; pelo que a sua fazenda não será durável.

22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

Estando já cheia a sua abastança, estará angustiado: toda a mão dos miseráveis virá sobre ele

23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

Haja porém ainda de que possa encher o seu ventre; contudo Deus mandará sobre ele o ardor da sua ira, e a fará chover sobre ele quando ele for a comer.

24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

Ainda que fuja das armas de ferro, o arco de aço o atravessará.

25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

Desembainhada a espada, sairá do seu corpo, e resplandecendo virá do seu fel: e haverá sobre ele assombros.

26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

Toda a escuridão se ocultará nos seus esconderijos: um fogo não assoprado o consumirá: e com o que ficar na sua tenda irá mal.

27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

Os céus manifestarão a sua iniquidade: e a terra se levantará contra ele.

28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

As rendas de sua casa serão transportadas: no dia da sua ira todas se derramarão.

29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.

Esta, da parte de Deus, é a porção do homem ímpio: e, da parte de Deus, a herança dos seus ditos.