Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Awo Zofali Omunaamasi n’amuddamu nti,
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
“Ebirowoozo byange ebiteganyiziddwa binkubiriza okukuddamu kubanga nteganyizibbwa nnyo.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Mpulidde nga nswadde olw’okunenya, okutegeera kwange kunkubiriza okuddamu.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
“Ddala omanyi nga bwe byali okuva edda, okuva omuntu lwe yateekebwa ku nsi,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
nti Enseko z’omwonoonyi ziba z’akaseera katono, era n’essanyu ly’abatamanyi Katonda terirwawo.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Newaakubadde ng’amalala ge gatuuka ku ggulu n’omutwe gwe ne gutuuka ku bire,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
alizikirira emirembe n’emirembe nga empitambi ye: abo abamulaba babuuze nti, ‘Ali ludda wa?’
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Abulawo ng’ekirooto, n’ataddayo kulabika; abuzeewo ng’okwolesebwa kw’ekiro.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Eriiso eryamulaba teririddayo kumulaba, taliddayo kulaba kifo kye nate.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Abaana be basaana bakolagane n’abaavu, emikono gye gyennyini gye gisaana okuwaayo obugagga bwe.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Amaanyi ag’ekivubuka agajjudde amagumba ge, ge ganaagalamiranga naye mu nfuufu.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
“Okukola ebibi kuwoomerera mu kamwa ke era akukweka wansi w’olulimi lwe,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
tayagala kukuleka, wadde okukuta era akukuumira mu kamwa ke.
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Naye emmere ye erimwonoonekera mu byenda, era erifuuka butwa bwa nsweera munda ye.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Aliwandula eby’obugagga bye yamira; Katonda alireetera olubuto lwe okubisesema.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Alinywa obutwa bw’ensweera; amannyo g’essalambwa galimutta.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Alisubwa obugga, n’emigga egikulukuta n’omubisi gw’enjuki n’amata.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Bye yateganira alina okubiwaayo nga tabiridde; talinyumirwa magoba ga kusuubula kwe,
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
kubanga yanyigiriza abaavu n’abaleka nga bakaaba, yawamba amayumba g’ataazimba.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
“Ddala ddala talifuna kikkusa mululu gwe, wadde okuwonya n’ebyo bye yeeterekera.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Tewali kimulekeddwawo ky’anaalya; obugagga bwe tebujja kusigalawo.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Wakati mu kufuna ebingi okulaba ennaku kumujjira; alibonaabonera ddala nnyo.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Ng’amaze okujjuza olubuto lwe, Katonda alyoke amusumulurire obusungu bwe amukube ebikonde ebitagambika.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Bw’alidduka ekyokulwanyisa eky’ekyuma, akasaale ak’ekikomo kalimufumita.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Akasaale kaliviirayo mu mugongo gwe, omumwa gwako ogumasamasa gusikibwe mu kibumba. Entiisa erimujjira.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Ekizikiza ekikutte kye kirindiridde obugagga bwe. Omuliro ogutazikira gwe gulimumalawo, gwokye ebisigadde mu weema ye.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Eggulu liryolesa obutali butuukirivu bwe; ensi erimusitukirako n’emujeemera.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Ebintu by’ennyumba biritwalibwa, biribulira ku lunaku lw’obusungu bwa Katonda.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Eyo y’engeri Katonda gy’asasulamu abakozi b’ebibi, nga gwe mugabo Katonda gwe yabategekera.”
