Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Tsofari, moto ya Naama, azwaki maloba mpe alobaki:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
« Makanisi na ngai ezali kotinda ngai ete nayanola, nakoki kovanda nye te, pamba te motema na ngai ekomi likolo-likolo.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Nazali koyoka maloba mabe, maloba oyo eyokisi ngai soni! Kasi mayele na ngai elakisi ngai maloba ya kozongisa.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Solo, oyebi malamu ete wuta kala, wuta tango batia moto na likolo ya mabele,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
elonga ya bato mabe ezalaka ya tango moke, mpe esengo ya moto oyo azangi boyengebene ewumelaka kaka mwa tango moke.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Ata molayi na ye emati kino likolo mpe moto na ye etuti mapata,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
akobebisama libela lokola nyei na ye, mpe bato oyo bakomona ye bakoloba: ‹ Azali wapi? ›
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Abungaka lokola ndoto, mpe bakomona ye lisusu te, alimwaka lokola na ndoto ya butu.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Liso oyo ezalaki kotala ye ekomona ye lisusu te, esika oyo azalaki kovanda ekomona ye lisusu te,
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
bana na ye basengeli kofuta lomande epai ya babola, maboko na ye ekozongisa bozwi oyo abotolaki,
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
mikuwa na ye oyo ezalaki makasi na bolenge ekolala elongo na ye kati na putulu.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Soki mabe ezali sukali na monoko na ye mpe abombi yango na se ya lolemo na ye,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
soki ameki elengi na yango mpe atiki yango te, soki abombi yango na se ya minu na ye,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
bilei na ye ekobongwana kati na libumu na ye, ekokoma lokola ngenge ya nyoka kati na ye.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Amelaki na pamba bozwi ebele, asengeli kosanza yango; Nzambe akofutisa ye yango.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Akofiba ngenge ya nyoka, lolemo ya etupa ekoboma ye.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Akomona lisusu te mayi mike, miluka, bibale, mayi oyo etiolaka makasi elongo na mafuta ya nzoyi mpe miliki;
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
akozongisa bambuma ya mosala na ye mobimba, akomela ata moko te, akotikala kosepela te na litomba oyo azwaki na mombongo na ye.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Pamba te anyokolaki babola mpe atikaki bango lokola bato bazangela, abotolaki ndako ya bato na esika ya kotonga ndako na ye moko.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Solo, lokoso na ye ya kozwa mingi ekosila te, akoki komibikisa te na nzela ya bomengo na ye.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Ayebaki te kopekisa lokoso ya libumu na ye, yango wana bomengo na ye mpe ekowumela te.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Wana azali kati na bomengo, pasi ekokomela ye, kilo nyonso ya pasi ekokweyela ye.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Wana azali kotondisa libumu na ye, Nzambe akosopela ye kanda makasi na Ye, mpe ekonokela ye lokola bilei.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Ata akimi liboso ya ebundeli ya ebende, mbanzi ya bronze ekotobola ye;
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
soki abimisi songe ya mbanzi yango na libale na ye elongo na makila ya mbuma-mbuma, somo ekoyela ye.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Molili makasi ezali kozela libula na ye, moto makasi oyo moto apelisi te ekozikisa ye elongo na biloko oyo ekotikala kati na ndako na ye.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Likolo ekobimisa polele mabe na ye, mabele ekotelemela ye;
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
mayi ekomema ndako na ye mpe biloko nyonso ya ndako na ye, na mokolo ya kanda ya Nzambe.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Yango nde lifuti oyo Nzambe abongisi mpo na moto mabe, libula oyo Nzambe alaki ye. »
