< Jobs 20 >
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
나아마 사람 소발이 대답하여 가로되
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
그러므로 내 생각이 내게 대답하나니 이는 내 중심이 초급함이니라
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
내가 나를 부끄럽게 하는 책망을 들었으므로 나의 슬기로운 마음이 내게 대답하는구나
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
네가 알지 못하느냐 예로부터 사람이 이 세상에 있어 옴으로
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
악인의 이기는 자랑도 잠시요 사곡한 자의 즐거움도 잠간이니라
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
그 높기가 하늘에 닿고 그 머리가 구름에 미칠지라도
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
자기의 똥처럼 영원히 망할 것이라 그를 본 자가 이르기를 그가 어디 있느냐 하리라
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
그는 꿈 같이 지나가니 다시 찾을 수 없을 것이요 밤에 보이던 환상처럼 쫓겨가리니
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
그를 본 눈이 다시 그를 보지 못할 것이요 그의 처소도 다시 그를 보지 못할 것이며
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
그의 자녀들이 가난한 자에게 은혜를 구하겠고 그도 얻은 재물을 자기 손으로 도로 줄 것이며
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
그 기골이 청년 같이 강장하나 그 기세가 그와 함께 흙에 누우리라
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
그는 비록 악을 달게 여겨 혀 밑에 감추며
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
아껴서 버리지 아니하고 입에 물고 있을지라도
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
그 식물이 창자 속에서 변하며 뱃속에서 독사의 쓸개가 되느니라
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
그가 재물을 삼켰을지라도 다시 토할 것은 하나님이 그 배에서 도로 나오게 하심이니
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
그가 독사의 독을 빨며 뱀의 혀에 죽을 것이라
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
그는 강 곧 꿀과 엉긴 젖이 흐르는 강을 보지 못할 것이요
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
수고하여 얻은 것을 도로 주고 삼키지 못할 것이며 매매하여 얻은 재물로 즐거워하지 못하리니
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
이는 그가 가난한 자를 학대하고 버림이요 자기가 세우지 않은 집을 빼앗음이니라
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
그는 마음에 족한 줄을 알지 못하니 그 기뻐하는 것을 하나도 보존치 못하겠고
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
남긴 것이 없이 몰수히 먹으니 그런즉 그 형통함이 오래지 못할 것이라
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
풍족할 때에도 곤액이 이르리니 모든 고통하는 자의 손이 그에게 닿으리라
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
그가 배를 불리려 할 때에 하나님이 맹렬한 진노를 내리시리니 밥 먹을 때에 그의 위에 비 같이 쏟으시리라
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
그가 철병기를 피할 때에는 놋활이 쏘아 꿸 것이요
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
몸에서 그 살을 빼어 낸즉 번쩍번쩍하는 촉이 그 쓸개에서 나오고 큰 두려움이 그에게 임하느니라
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
모든 캄캄한 것이 그의 보물을 위하여 쌓이고 사람이 피우지 않은 불이 그를 멸하며 그 장막에 남은 것을 사르리라
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
하늘이 그의 죄악을 드러낼 것이요 땅이 일어나 그를 칠 것인즉
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
그 가산이 패하여 하나님의 진노하시는 날에 흘러가리니
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
이는 악인이 하나님께 받을 분깃이요 하나님이 그에게 정하신 산업이니라