Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Hagi anante Na'ama kumateti ne' Sofari'a amanage huno Jopuna kenona hunte'ne,
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Nanekema hana nanekemo'a, antahintahinifina knarera osutfa hige'na keka'arera ke nona'a hu'zahue.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Kagrama nazeri havizahu nanekema hana nanekemo'a, tusiza huno nagaze eri namige'na, nagu'areti hu'na keka'arera kenona hugante'za hue.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Hanki ese agafare'ma vahe'ma zamazeri fore hige'za ama mopafima mani'za e'za, amare'ma ehanati'naza vahete'ma fore hu'nea zana kagra ontahi'nano,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
kefo zamavu'zmava'ma nehaza vahe'mo'za zazatera musena nosage'za, Anumzamofo avu'ava'ma nosaza vahe'mo'za musena nehazanagi, zazatera menora novie.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Zamavufga rama hu'zazmimo'ene hihamu zmimo'a amename monarega marenerigeno, zamasenimo'a hampo avako hu'ne.
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Hianagi rifama retrageno'ma fananema hiaza hu'za fanane hugahaze. Hanki zamage'za antahi'zama hu'naza vahe'mo'za anage hugahaze, zamagra iga mani'naze? hu'za hugahaze.
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Zamagra ava'nafi vahekna hu'za hare'za fanane hugahaze. Hagi vahe'mo'za avanagnaza ke'naza zamo fanane hiankna hu'za ana vahe'mo'za fanane hugahaze.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Hanki ko'ma zamage'naza vahe'mo'za ru'enena nozmagesageno, naga'zmimozanena ozmagegahaze.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Hanki ana vahe'mofo mofavrezmimo'za, zamunte omne vahe'ma zamazama hanagura memea hugahaze. Na'ankure zmafahe'zama zamunte omne vahe'mokizmi fenoma musufama eri'naza zantamina, zamagra'a zamazampinti ete zami'za vano hugahaze.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Hihamu'a me'nenigeno kasefa vahe manigahianagi, ana hihamu hankave'ane frino kugusopafi masegahie.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Zamagra kefo avu'ava'ma nehaza zamo'a tusi haga zamavesige'za tima'a aru'za nene'za, zamagefunaretira hune hane nehaze.
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Ana kefo avu'ava zana notrazanki zamagipi haninkofite'za nemanize.
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Hianagi ana ne'zamo'a aka ome hanigeno, zamarimpafina ha osifavemofo avu'ataga zankna ome hugahie.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
E'ina hinke'za fenoma asagahu nakri'naza zana Anumzamo'a atre'nigeno zamarimpafina omnegosianki, amu'ma atitreaza huno eri atregahie.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Hanki ana vahe'mo'za osifa'vemofo avuatga zama'a anivazu hu'za nenesageno, ha' osifavemo zamaprisige'za frigahaze.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Ana hanige'za ru'enena olivi masavena nege, bulimakamofo amirine, tume rima'anena nene'za musena osugahaze.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Hanki eri'zama maraguzati'za eri'za erifore'ma hu'naza zantamina zamunte omne vahe zaminageno maraguzati'za eri'zama eri'naza zamo'a amnezankna hugahie.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Na'ankure zamagra zamunte omne vahetmina, rezmatga hu'za zamagra onki'naza none fenozmine eri'naze.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Zamagragukema antahi vahe'mo'za maka'zana ante'nazanagi, ru'enema maka'zama erisaza zankuke nehaze. Hanki rama'a zantmima antesaza zanku antahintahi hugahazanagi, ana zantamina ontegahaze.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Hagi ne'zama neneno'a magore huno negenora notreankino, fenozamimo'a zazatera omneno haviza hugahie.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Hanki rama'a fenoza antegahazanagi, hazenkefi ufre'za knazampina maniza vugahaze.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Hanki e'inahukna vahera Anumzamo'a arimpafina hazenkeza eri avitenenteno tusi arimpa ahenteno hazenkea amigahie.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Hanki ainireti'ma tro'ma hu'nesaza ha'zanku koro hu'za fregahazanagi, bronsire kevenuti zamahegahaze.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Hanki ana kevenu'ma ahe taponesigeno amagenafinti'ma ruraponenkeno'a, keve agonare'ma koramo'ma hanigeno kesuno'a tusi agogogu hugahie.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Hanki maka zago fenozmia hanimpi fanene hanigeno, mago'ama mesia fenozmine seli nozmi'nena tusi'a tevemo hagana hagana huno te fanene hugahie.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Monamo'a kefozazmia eriama nehinkeno, mopamo'a maka zama hu'naza zana huama huzmantegahie.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Hanki ana vahe'mokizmi none fenozazminena tihageno erino nevanigeno, Anumzamofo arimpahe zamo'a tihageankna huno zamavareno vugahie.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Anumzamo'a kefo avu'ava'ma nehaza vahera e'ina huno zamahe fanane hugahie. Hagi kefo avu'ava'ma nehaza vahetmimofo mizama Anumzamo'ma havi miza erigahazema huno'ma huhampri zmante'nea mizana e'ina hu'za erigahaze.
