Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Epi Tsophar, Naamatit lan, te reponn:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
“Akoz sa a, tout refleksyon k ap boulvèse m yo, fè m fè repons, menm akoz tout anndan m tèlman ajite.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Mwen tande repwòch ki fè m wont. Konsa, lespri bon konprann mwen fè m reponn.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Èske ou pa konnen bagay sa a depi nan tan ansyen an, depi lòm te mete sou latè,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
Ke viktwa a mechan yo kout, e jwa a enkwayan an se pou yon moman?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Malgre wotè li ta rive nan syèl la, pou tèt li ta touche nwaj yo,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
l ap peri nèt tankou fatra. Sila ki te konn wè li yo va di: ‘Kibò li ye?’
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Li vole ale tankou yon rèv, e yo pa kab jwenn li. Menm tankou yon rèv lannwit, li fin chase ale.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Zye ki te wè l la pa wè l ankò, e plas li a pa gade li ankò.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
Fis li yo fè byen pou malere yo, e men yo remèt byen li yo.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Zo li yo plen ak fòs jenès li, men li kouche ansanm avè l nan pousyè a.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
“Sepandan, mechanste dous nan bouch li e li kache li anba lang li,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Li pito mal la, e refize lage l, men kenbe li nan bouch li,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
men manje nan vant li vire. Li tounen pwazon vipè anndan l.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
Li te vale richès, men vomi fè yo retounen vin parèt. Bondye va fè yo sòti nan vant li.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Li souse pwazon koulèv yo; lang a vipè a kap touye li.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Li pa gade dlo yo ankò, ni rivyè ki koule yo ak siwo ak bòl lèt yo.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
Li remèt sa ke li te pran an. Li pa kab vale l. Afè richès a komès li yo, li pa kab menm rejwi de yo.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Paske li te oprime e abandone malere yo. Li te sezi yon kay ke li pa t bati.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
“Akoz li pa t kab kalme kè l, li pat kab kenbe anyen nan sa li renmen.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Anyen pat rete ke li pat devore; akoz sa a, byen li yo pat dire.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
Ranpli ak tout bagay li, li va jennen; men a tout moun ki soufri yo va vini kont li.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
Lè li plen vant li, Bondye va voye kòlè fewòs pa Li sou li. Lapli va tonbe sou li pandan l ap manje.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Li kapab sove ale devan zam fèt ak fè a, men banza fèt an bwonz lan va tire frennen l.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
L ap rale sòti parèt dèyè do li, menm pwent glise a soti nan fyèl li. Gwo laperèz va parèt sou li.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Fènwa nèt rezève kon trezò li, e flanm dife san van an va devore li. Li va manje tout sa ki rete nan tant li an.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Syèl yo va revele inikite li e tè a va leve kont li.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
Riches lakay li va pati, posesyon li yo va ale nan jou kòlè Li a.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Sa se pòsyon a moun mechan k ap sòti nan men Bondye, sa se eritaj ke Bondye òdone pou bay li.”
