Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
For this do my thoughts lead me to reply, And for this is my ardor within me.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
I have heard my shameful rebuke; And the spirit, from my understanding, answereth for me.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Knowest thou not, that from the days of old, From the time when man was placed upon the earth,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
The triumphing of the wicked hath been short, And the joy of the impious but for a moment?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Though his greatness mount up to the heavens, And his head reach to the clouds,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
Yet shall he perish for ever, and be mingled with dust; They who saw him shall say, Where is he?
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
He shall flee away like a dream, and shall not be found; Yea, he shall disappear like a vision of the nigh.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
The eye also which saw him shall see him no more, And his dwelling-place shall never more behold him.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
His sons shall seek the favor of the poor, And their hands shall give back his wealth.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
His bones are full of his youth, But they shall lie down with him in the dust.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Though wickedness be sweet in his mouth, Though he hide it under his tongue,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Though he cherish it, and will not part with it, And keep it fast in his mouth,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
Yet his meat shall be changed within him, And become to him the poison of asps.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
He hath glutted himself with riches, And he shall throw them up again; Yea, God shall cast them out of his body.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
He shall suck the poison of asps; The tongue of the viper shall destroy him.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
He shall never see the flowing streams, And the rivers of honey and milk.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
The fruits of his toil he shall give back, and shall not enjoy them: It is substance to be restored, and he shall not rejoice therein.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Because he hath oppressed and abandoned the poor, And seized upon the house which he did not build;
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Because he knew no rest in his bosom, He shall not save that in which he delighteth.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Because nothing escaped his greediness, His prosperity shall not endure.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
In the fulness of his abundance he shall be brought low; Every hand of the wretched shall come upon him.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
He shall, indeed, have wherewith to fill himself: God shall send upon him the fury of his anger, And rain it down upon him for his food.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
If he fleeth from the iron weapon, The bow of brass shall pierce him through.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
He draweth the arrow, and it cometh forth from his body; Yea, the glittering steel cometh out of his gall. Terrors are upon him;
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Calamity of every kind is treasured up for him. A fire not blown shall consume him; It shall consume whatever is left in his tent.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
The heavens shall reveal his iniquity, And the earth shall rise up against him.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
The substance of his house shall disappear; It shall flow away in the day of His wrath.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Such is the portion of the wicked man from God, And the inheritance appointed for him by the Almighty.
