Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Then Zophar the Naamathite replied:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
“So my anxious thoughts compel me to answer, because of the turmoil within me.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
I have heard a rebuke that insults me, and my understanding prompts a reply.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Do you not know that from antiquity, since man was placed on the earth,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
the triumph of the wicked has been brief and the joy of the godless momentary?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
Though his arrogance reaches the heavens, and his head touches the clouds,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
he will perish forever, like his own dung; those who had seen him will ask, ‘Where is he?’
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
He will fly away like a dream, never to be found; he will be chased away like a vision in the night.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
The eye that saw him will see him no more, and his place will no longer behold him.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
His sons will seek the favor of the poor, for his own hands must return his wealth.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
The youthful vigor that fills his bones will lie down with him in the dust.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
Though evil is sweet in his mouth and he conceals it under his tongue,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
though he cannot bear to let it go and keeps it in his mouth,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
yet in his stomach his food sours into the venom of cobras within him.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
He swallows wealth but vomits it out; God will force it from his stomach.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
He will suck the poison of cobras; the fangs of a viper will kill him.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
He will not enjoy the streams, the rivers flowing with honey and cream.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
He must return the fruit of his labor without consuming it; he cannot enjoy the profits of his trading.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
For he has oppressed and forsaken the poor; he has seized houses he did not build.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
Because his appetite is never satisfied, he cannot escape with his treasure.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
Nothing is left for him to consume; thus his prosperity will not endure.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
In the midst of his plenty, he will be distressed; the full force of misery will come upon him.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
When he has filled his stomach, God will vent His fury upon him, raining it down on him as he eats.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Though he flees from an iron weapon, a bronze-tipped arrow will pierce him.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
It is drawn out of his back, the gleaming point from his liver. Terrors come over him.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Total darkness is reserved for his treasures. A fire unfanned will consume him and devour what is left in his tent.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
The heavens will expose his iniquity, and the earth will rise up against him.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
The possessions of his house will be removed, flowing away on the day of God’s wrath.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
This is the wicked man’s portion from God, the inheritance God has appointed him.”
