Jobs 20
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
Hahoi Naamath tami Zophar ni a pathung teh,
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
Hatdawkvah ka pouk lawi, pathung nahane na poe, bangkongtetpawiteh, ka thung e lungreithai kecu dawk doeh.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
Tounnae ni na yue e hah ka thai toe. Ka muitha ni thaipanueknae hoi pathungnae na sak pouh.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
Ayan hoi talaivan tami ao totouh hoi,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
tamikathoutnaw tânae tueng teh a duem. Cathut bang lah kangaihoehnaw e lunghawinae teh, dawngdengca doeh tie hah na panuek awh hoeh maw.
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
A kâoupnae hah kalvan totouh a pha teh, a lû ni tâmai hah ka phat nakunghai,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
A payungpaei patetlah a yungyoe kahmat vaiteh, ahni kahmawtnaw pueng ni na maw ao telah ati awh han.
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
Mang patetlah yout kahmat vaiteh, hmawt mahoeh toe. Karum e mang patetlah yout kahma e patetlah ao han.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
Ahni kahmawt e mit ni vah hmawt mahoeh toe. Hoeh pawiteh, hmuen ni hai kuen mahoeh toe.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
A canaw ni tami ka roedeng minhmai kahawi hah tawng awh vaiteh, a kut hoi hnopai hah bout a bankhai han.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
A hrunaw teh nawcanae thaonae hoi akawi han. Hateiteh, vaiphu dawk a ikhai han.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
A pahni dawk kahawihoehe a radip. A lai rahim vah a hro nakunghai,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
Pasoung laipalah a pâkuem. A kâko dawkvah a hro nakunghai,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
A rawca teh, a vonthung vah a ui vaiteh, tahrunsue lah a kangcoung han.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
A tawnta e hnopai hah padoun vaiteh bout a palo han. Cathut ni a von thung hoi a tâkhawng pouh.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
Tahrun sue hah a pahap teh, tahrun lai ni a ma a thei han.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
Kalawng e palang, khoitui hoi maito sanutui kamkak vaiteh, ka lawng e hmawt mahoeh.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
A tawk e thaw ni a coung sak han ei, von paha nahanelah hno mahoeh.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
Karoenaw hah a ceitakhai hoi, a coungroe teh, Ama ni a sak hoeh e im hah a lawp.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
A lung thung hoi roumnae hah a panue hoeh dawk. A ngai e hno buet touh boehai cawi mahoeh.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
A ca hanelah a pek e banghai awm hoeh. Hatdawkvah a nawmnae ni kasaw awm mahoeh.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
A nawm lahun nah kângairu vaiteh, ama taranlahoi kângairu patawpoung e kut dawk a pha han.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
A von a paha lahun nah Cathut ni a lungkhueknae hmai hah ahni koe a tha poeh han. A ca lahun nah a lathueng vah lungkhueknae kho a rak pouh han.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
Sum e senehmaica teh, a yawng takhai han ei, rahumpala ni pawkkayawng lah a ka awh han.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
Pala teh a phawk, a tak dawk hoi a tâco pouh. Loukloukkaang e a hmo hah hmue thung hoi a tâco. Takikatho poung e a lathueng vah a pha.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
Runae pueng teh ama hanelah pâtung lah ao. Tami ni patawi hoeh e hmai ni be a kak vaiteh, a im dawk kaawm e pueng ama hoi a kak han.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
Kalvannaw ni a payonnae hah a pâpho han, talai ni ama hah a taran han.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
A im e hnopainaw hah be kahmat vaiteh, a lungkhueknae hnin dawk hnokahawinaw hah tui patetlah a lawng han.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
Hetheteh Cathut koehoi tamikathoutnaw ni a coe hanelah ao. Cathut ni a coe hane râw a pouk pouh e doeh telah a ti.
