< Jobs 19 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Entonces Job respondió,
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
“Hasta cuándo me atormentarás, y aplastarme con palabras?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Me has reprochado diez veces. No se avergüenza de atacarme.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Si es cierto que me he equivocado, mi error sigue siendo yo mismo.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
Si de verdad os engrandecéis contra mí, y alega contra mí mi reproche,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
saben ahora que Dios me ha subvertido, y me ha rodeado con su red.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
“He aquí que clamo por el mal, pero no soy escuchado. Pido ayuda, pero no hay justicia.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Ha amurallado mi camino para que no pueda pasar, y ha puesto oscuridad en mis caminos.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Me ha despojado de mi gloria, y me han quitado la corona de la cabeza.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Me ha destrozado por todos lados, y me he ido. Ha arrancado mi esperanza como un árbol.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
También ha encendido su ira contra mí. Me cuenta entre sus adversarios.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Sus tropas avanzan juntas, construir una rampa de asedio contra mí, y acampan alrededor de mi tienda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
“Ha puesto a mis hermanos lejos de mí. Mis conocidos están totalmente alejados de mí.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Mis parientes se han ido. Mis amigos conocidos me han olvidado.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Los que habitan en mi casa y mis criadas me consideran un extraño. Soy un extranjero a sus ojos.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Llamo a mi siervo y no me responde. Le ruego con la boca.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Mi aliento es ofensivo para mi esposa. Soy repugnante para los hijos de mi propia madre.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Hasta los niños pequeños me desprecian. Si me levanto, hablan contra mí.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Todos mis amigos conocidos me aborrecen. Los que yo amaba se han vuelto contra mí.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Mis huesos se pegan a mi piel y a mi carne. He escapado por los pelos.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
“Tened piedad de mí. Tened piedad de mí, amigos míos, porque la mano de Dios me ha tocado.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
¿Por qué me persigues como a Dios? y no están satisfechos con mi carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
“¡Oh, si mis palabras estuvieran ahora escritas! ¡Oh, que estén inscritos en un libro!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
Que con una pluma de hierro y plomo ¡quedaron grabados en la roca para siempre!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Pero en cuanto a mí, sé que mi Redentor vive. Al final, se parará sobre la tierra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Después de que mi piel sea destruida, entonces veré a Dios en mi carne,
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
a quien yo, incluso yo, veré de mi lado. Mis ojos verán, y no como un extraño. “Mi corazón se consume dentro de mí.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Si decís: “¡Cómo le vamos a perseguir! porque la raíz del asunto se encuentra en mí,
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
tener miedo de la espada, porque la ira trae los castigos de la espada, para que sepas que hay un juicio”.

< Jobs 19 >