< Jobs 19 >

1 Da tok Job til orde og sa:
Alors Job répondit,
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
« Jusqu'à quand me tourmenterez-vous, et m'écraser avec des mots?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Vous m'avez fait dix fois des reproches. Vous n'avez pas honte de m'attaquer.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
S'il est vrai que j'ai fait une erreur, mon erreur reste avec moi-même.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
Si vous vous glorifiez contre moi, et plaidez contre moi mon opprobre,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
savent maintenant que Dieu m'a subverti, et m'a entouré de son filet.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
« Voici, je crie au mal, mais on ne m'écoute pas. Je crie à l'aide, mais il n'y a pas de justice.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
Il a muré mon chemin pour que je ne puisse pas passer, et a mis les ténèbres sur mes chemins.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
Il m'a dépouillé de ma gloire, et a enlevé la couronne de ma tête.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
Il m'a brisé de toutes parts, et je suis parti. Il a arraché mon espoir comme un arbre.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
Il a aussi enflammé sa colère contre moi. Il me compte parmi ses adversaires.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Ses troupes montent ensemble, construire une rampe de siège contre moi, et camper autour de ma tente.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
« Il a éloigné mes frères de moi. Mes connaissances sont complètement éloignées de moi.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
Mes proches sont partis. Mes amis familiers m'ont oublié.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Ceux qui habitent dans ma maison et mes servantes me considèrent comme un étranger. Je suis un étranger à leurs yeux.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
J'appelle mon serviteur, et il ne me répond pas. Je le supplie avec ma bouche.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
Mon souffle est offensant pour ma femme. Je suis détestable pour les enfants de ma propre mère.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Même les jeunes enfants me méprisent. Si je me lève, ils parlent contre moi.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Tous mes amis familiers m'abhorrent. Ceux que j'aimais se sont retournés contre moi.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Mes os collent à ma peau et à ma chair. Je m'en suis sorti par la peau des dents.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
« Ayez pitié de moi. Ayez pitié de moi, vous mes amis, car la main de Dieu m'a touché.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Pourquoi me persécutez-vous comme Dieu, et ne sont pas satisfaits de ma chair?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
« Oh, si mes paroles étaient maintenant écrites! Oh, qu'ils soient inscrits dans un livre!
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
Qu'avec une plume de fer et du plomb ils ont été gravés dans la roche pour toujours!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
Quant à moi, je sais que mon Rédempteur est vivant. A la fin, il se tiendra sur la terre.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Après que ma peau soit détruite, alors je verrai Dieu dans ma chair,
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
que je verrai, moi aussi, de mon côté. Mes yeux verront, et pas comme un étranger. « Mon cœur se consume en moi.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Si vous dites: « Comme nous le persécuterons! parce que la racine du problème se trouve en moi,
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
craignez l'épée, car la colère amène les châtiments de l'épée, afin que vous sachiez qu'il y a un jugement. »

< Jobs 19 >