Jobs 19
1 Da tok Job til orde og sa:
Forsothe Joob answeride, and seide, Hou long turmente ye my soule,
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
and al to-breken me with wordis?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Lo! ten sithis ye schenden me, and ye ben not aschamed, oppressynge me.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Forsothe and if Y `koude not, myn vnkynnyng schal be with me.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
And ye ben reisid ayens me, and repreuen me with my schenschipis.
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
Nameli now vndurstonde ye, that God hath turmentid me not bi euene doom, and hath cumpassid me with hise betyngis.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Lo! Y suffrynge violence schal crye, and no man schal here; Y schal crye loude, and `noon is that demeth.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
He bisette aboute my path, and Y may not go; and he settide derknessis in my weie.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
He hath spuylid me of my glorye, and hath take awey the coroun fro myn heed.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
He hath distried me on ech side, and Y perischide; and he hath take awei myn hope, as fro a tre pullid vp bi the roote.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
His stronge veniaunce was wrooth ayens me; and he hadde me so as his enemye.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
Hise theues camen togidere, and `maden to hem a wei bi me; and bisegiden my tabernacle in cumpas.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
He made fer my britheren fro me; and my knowun as aliens yeden awei fro me.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
My neiyboris forsoken me; and thei that knewen me han foryete me.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
The tenauntis of myn hows, and myn handmaydis hadden me as a straunger; and Y was as a pilgrym bifor her iyen.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
Y clepide my seruaunt, and he answeride not to me; with myn owne mouth Y preiede hym.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
My wijf wlatide my breeth; and Y preiede the sones of my wombe.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Also foolis dispisiden me; and whanne Y was goon awei fro hem, thei bacbitiden me.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
Thei, that weren my counselouris sum tyme, hadden abhomynacioun of me; and he, whom Y louede moost, was aduersarie to me.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
Whanne fleischis weren wastid, my boon cleuyde to my skyn; and `oneli lippis ben left aboute my teeth.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Haue ye merci on me, haue ye merci on me, nameli, ye my frendis; for the hond of the Lord hath touchid me.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Whi pursuen ye me, as God pursueth; and ben fillid with my fleischis?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
Who yyueth to me, that my wordis be writun? Who yyueth to me,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
that tho be writun in a book with an yrun poyntil, ethir with a plate of leed; ethir with a chisel be grauun in a flynt?
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
For Y woot, that myn ayenbiere lyueth, and in the laste dai Y schal rise fro the erthe;
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
and eft Y schal be cumpassid with my skyn, and in my fleisch Y schal se God, my sauyour.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Whom Y my silf schal se, and myn iyen schulen biholde, and not an other man. This myn hope is kept in my bosum.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
Whi therfor seien ye now, Pursue we hym, and fynde we the roote of a word ayens hym?
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Therfor fle ye fro the face of the swerd; for the swerd is the vengere of wickidnessis, and wite ye, that doom schal be.
