Jobs 19
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered,
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
"How long will you torment me, and crush me with words?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
You have reproached me ten times. You aren't ashamed that you attack me.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
If it is true that I have erred, my error remains with myself.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
If indeed you will magnify yourselves against me, and plead my disgrace against me;
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
know now that God has subverted me, and has surrounded me with his net.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
"Look, I cry out 'Injustice.' but there is no justice.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
He has walled up my way so that I can't pass, and has set darkness in my paths.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
He has stripped me of my glory, and taken the crown from my head.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
He has broken me down on every side, and I am gone. My hope he has plucked up like a tree.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
He has also kindled his wrath against me. He counts me among his adversaries.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
His troops come on together, build a siege ramp against me, and camp around my tent.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
"He has put my brothers far from me. My acquaintances are wholly estranged from me.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
My relatives have gone away. My familiar friends have forgotten me.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
Those who dwell in my house, and my maids, count me for a stranger. I am a foreigner in their sight.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
I call to my servant, and he gives me no answer. I beg him with my mouth.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
My breath is offensive to my wife. I am loathsome to the children of my own mother.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Even young children despise me. If I arise, they speak against me.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
All my familiar friends abhor me. They whom I loved have turned against me.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
My bones stick to my skin and to my flesh. I have escaped by the skin of my teeth.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
"Have pity on me, have pity on me, you my friends; for the hand of God has touched me.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Why do you persecute me as God, and are not satisfied with my flesh?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
"Oh that my words were now written. Oh that they were inscribed in a scroll.
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
That with an iron pen and lead they were engraved in the rock forever.
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
But as for me, I know that my Redeemer lives. In the end, he will stand upon the earth.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
After my skin is destroyed, then in my flesh shall I see God,
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
Whom I, even I, shall see on my side. My eyes shall see, and not as a stranger. My heart is consumed within me.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
If you say, 'How we will persecute him, because the root of the matter is found in him.'
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
Be afraid of the sword, for wrath brings the punishments of the sword, that you may know there is a judgment."
