Jobs 19
1 Da tok Job til orde og sa:
Then Job answered:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
“How long will you torment me and crush me with your words?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
Ten times now you have reproached me; you shamelessly mistreat me.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
Even if I have truly gone astray, my error concerns me alone.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
If indeed you would exalt yourselves above me and use my disgrace against me,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
then understand that it is God who has wronged me and drawn His net around me.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
Though I cry out, ‘Violence!’ I get no response; though I call for help, there is no justice.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
He has blocked my way so I cannot pass; He has veiled my paths with darkness.
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
He has stripped me of my honor and removed the crown from my head.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
He tears me down on every side until I am gone; He uproots my hope like a tree.
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
His anger burns against me, and He counts me among His enemies.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
His troops advance together; they construct a ramp against me and encamp around my tent.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
He has removed my brothers from me; my acquaintances have abandoned me.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
My kinsmen have failed me, and my friends have forgotten me.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
My guests and maidservants count me as a stranger; I am a foreigner in their sight.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
I call for my servant, but he does not answer, though I implore him with my own mouth.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
My breath is repulsive to my wife, and I am loathsome to my own family.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
Even little boys scorn me; when I appear, they deride me.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
All my best friends despise me, and those I love have turned against me.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
My skin and flesh cling to my bones; I have escaped by the skin of my teeth.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
Have pity on me, my friends, have pity, for the hand of God has struck me.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
Why do you persecute me as God does? Will you never get enough of my flesh?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
I wish that my words were recorded and inscribed in a book,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
by an iron stylus on lead, or chiseled in stone forever.
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
But I know that my Redeemer lives, and in the end He will stand upon the earth.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
Even after my skin has been destroyed, yet in my flesh I will see God.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
I will see Him for myself; my eyes will behold Him, and not as a stranger. How my heart yearns within me!
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
If you say, ‘Let us persecute him, since the root of the matter lies with him,’
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
then you should fear the sword yourselves, because wrath brings punishment by the sword, so that you may know there is a judgment.”
