Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Tete Suhitɔ, Bildad ɖo eŋu na Hiob be,
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
Ɣe ka ɣi miadzudzɔ nya siawo gbɔgblɔ? Midze nunya ekema míate ŋu aƒo nu.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Nu ka ŋuti wobu mí movitɔwoe eye wobu mí bometsilawoe le wò ŋkume?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Wò ame si vuvu ɖokuiwò kɔ ɖi le wò dziku me, ɖe wòle be woagblẽ anyigba ɖi ɖe tawò alo woaɖe agakpewo ɖa le wò teƒea?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
“Wotsia ame vɔ̃ɖi ƒe akaɖi eye eƒe dzo megabina o.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Kekeli si le eƒe agbadɔ me la doa viviti eye akaɖi si le eƒe axadzi la hã tsina.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
Megatea ŋu ɖea abla o eye eya ŋutɔ ƒe nuɖoɖowo ƒunɛ anyi.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Eƒe afɔ ɖoa ɖɔ me eye wòƒoa dablibɛ le ɖɔkawo me.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Mɔ léa afɔkpodzi nɛ eye mɔ̃ka blanɛ sesĩe.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Wolɔa ke kɔna ɖe mɔka dzi nɛ le anyigba eye wotrea mɔ ɖe eƒe mɔ me.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Ŋɔdzidodowo doa vodzi nɛ le akpa sia akpa eye wokplɔa eƒe afɔɖeɖe ɖe sia ɖe ɖo.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Dzɔgbevɔ̃e tsi dzi vevie be yeadzɔ ɖe edzi eye gbegblẽ le klalo be yeava edzi ne edze anyi.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Eɖu eƒe ŋutilã ƒe akpa aɖewo eye ku ƒe ŋgɔgbevi vuvu eƒe ŋutinuwo
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Woɖee ɖa le eƒe agbadɔ si nye eƒe sitsoƒe la me eye wokplɔe yina na ŋɔdziwo ƒe fia.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Dzo bibi xɔ aƒe ɖe eƒe agbadɔ me eye aŋɔka bibi kaka ɖe eƒe nɔƒe.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Eƒe kewo yrɔna le ete ke eye eƒe aŋgbawo yrɔna le eƒe tame.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Woŋlɔnɛ be le anyigba dzi eye eƒe ŋkɔ buna le amewo dome.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Wonyanɛ tso kekeli nu yina ɖe viviti me eye woɖenɛ ɖa le xexea me.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Vi alo dzidzimevi menɔa esi le eƒe amewo dome o eye ame aɖeke metsia agbe le teƒe si wònɔ va yi o.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Ɣetoɖoƒetɔwo ƒe nu ku le nu si dzɔ ɖe edzi ta eye vɔvɔ̃ ɖo ɣedzeƒetɔwo.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Vavãe, aleae ame vɔ̃ɖi ƒe nɔƒe nɔna, aleae ame si menya Mawu o la ƒe nɔƒe nɔna.”
