Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
And he answered Bildad the Shuhite and he said.
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
Until when? - will you make! ends of words you will consider and after we will speak.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Why? are we regarded like cattle are we considered stupid? in view your.
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
O [one who] tears self his in anger his ¿ for sake your may it be abandoned [the] earth so it may move? a rock from place its.
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Also [the] light of wicked [people] it is extinguished and not it shines [the] flame of fire his.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
[the] light It grows dark in tent his and lamp his above him it is extinguished.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
They are restricted [the] steps of vigor his and it throws down him own plan[s] his.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he is caught in a net by feet his and on a network he walks about.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
It takes hold on a heel a trap it takes hold on him a snare.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
[is] hidden On the ground rope his and trap his on [the] path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
All around they terrify him sudden terror and they scatter him to feet his.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
It is hungry trouble his and disaster [is] prepared for stumbling his.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
It consumes [the] parts of skin his it consumes parts his [the] firstborn of death.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
He is torn away from tent his trust his and it makes march him to [the] king of sudden terror.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
It dwells in tent his because not [belonging] to him it is scattered over estate his sulfur.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Beneath roots his they are dried up and above it withers branch[es] his.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Memory his it perishes from [the] earth and not a name [belongs] to him on [the] face of [the] street.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
People drive him from light into darkness and from [the] world they chase away him.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Not posterity [belongs] to him and not progeny [is] among people his and there not [is] a survivor in sojourning-places his.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
On day his they are appalled [those] behind and [those] before they take hold of a shudder.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Surely these [are] [the] dwelling places of an evil-doer and this [is the] place of [one who] not he knows God.
