Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then responded Bildad the Shuhite, and said: —
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
How long will ye make a perversion of words? Ye should understand, and, afterwards, we could speak.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Wherefore are we accounted like beasts? or appear stupid, in thine eyes?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
One tearing in pieces his own soul in his anger, —For thy sake, shall the earth be forsaken? or the rock be moved out of its place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Even the light of the lawless, shall go out, —Neither shall shine the flame of his fire;
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
The light, hath darkened in his tent, Yea, his lamp above him, goeth out;
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
The steppings of his strength are hemmed in, and his own counsel casteth him down;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he is thrust into a net by his own feet, and, upon a trap, he marcheth;
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
There catcheth him—by the heel—a gin, there holdeth him fast—a noose:
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Concealed in the ground is a cord for him, —and a snare for him, on the path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Round about, terrors have startled him, and have driven him to his feet.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Let his strength be famished, and, calamity, be ready at his side;
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Let it devour the members of his body, Let the firstborn of death devour his members;
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Uprooted, out of his tent, be his confidence, and let it drive him down to the king of terrors;
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
There shall dwell in his tent, what is naught-of-his, Let brimstone be strewed over his dwelling;
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Beneath, let his roots be dried up, and, above, be cut off his branch;
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
His memorial, have perished out of the land, and let him have no name over the face of the open field;
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Let them thrust him out of light into darkness, Yea, out of the world, let them chase him;
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Let him have neither scion nor seed among his people, neither any survivor in his place of sojourn:
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Over his day, have they been astounded who come behind, and, them who are in advance, a shudder hath seized.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Surely, these, are the dwellings of him that is perverse, and, this, is the place of him that knoweth not GOD.
