< Jobs 18 >
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
And Bildad the Shuhite answers and says:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
“When do you set an end to words? Consider, and afterward we speak.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Why have we been reckoned as livestock? We have been defiled in your eyes!
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
He is tearing himself in his anger. Is earth forsaken for your sake? And is a rock removed from its place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Also, the light of the wicked is extinguished. And there does not shine a spark of his fire.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
The light has been dark in his tent, And his lamp over him is extinguished.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
The steps of his strength are restricted, And his own counsel casts him down.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he is sent into a net by his own feet, And he habitually walks on a snare.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
A trap seizes on the heel, The designing prevails over him.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
His cord is hidden in the earth, And his trap on the path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Terrors have terrified him all around, And they have scattered him—at his feet.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
His sorrow is hungry, And calamity is ready at his side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
It consumes the parts of his skin, Death’s firstborn consumes his parts.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
His confidence is drawn from his tent, And it causes him to step to the king of terrors.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
It dwells in his tent—out of his provender, Sulfur is scattered over his habitation.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
From beneath his roots are dried up, And from above his crop is cut off.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
His memorial has perished from the land, And he has no name on the street.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
They thrust him from light to darkness, And cast him out from the habitable earth.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
He has no continuator, Nor successor among his people, And none is remaining in his dwellings.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
At this day, those [in the] west have been astonished, And those [in the] east have taken fright.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Only these [are] dwelling places of the perverse, And this [is] the place God has not known.”