Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
But Baldad the Suhite responded by saying:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
How long will you throw around words? Understand first, and then let us speak.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Why have we been treated like mules, as if we were unworthy before you?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
You, who ruins your own soul in your fury, will the earth be forsaken because of you, and will the cliffs be moved from their place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Will not the light of the impious be put out, and the flame of his fire refuse to shine?
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Light will become darkness in his tabernacle, and the lamp that is over him will be extinguished.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
His strong steps will be constrained, and his own counsel will cast him down uncontrollably.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For he has caused his own feet to go into a net, and he has walked into its web.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
His heel will be held in a snare, and thirst will rage against him.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
A trap has been hidden for him in the earth, and a decoy, along his path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Horrifying things will terrify him everywhere and will entangle his feet.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Let his strength be diminished by famine, and let starvation invade his ribs.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Let it devour the beauty of his skin; let the ancient death consume his arms.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Let his confidence be torn away from his tabernacle, and let ruin trample over him like a king.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Let the companions of he who is not, dwell in his tabernacle; let brimstone rain down upon his tabernacle.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Let his roots be dried up from beneath him, and his harvest be crushed from above.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Let the memory of him perish from the earth, and let not his name be celebrated in the streets.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
He will expel him from light into darkness, and he will remove him from the world.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Neither his offspring, nor his descendants, will exist among his people, nor will there be any remnants in his country.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
The last will be astonished at his day, and the first will be overcome with horror.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
And so, these are the tabernacles of the sinful, and this the place of he who does not know God.
