Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Then Bildad the Shuhite replied:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
“How long until you end these speeches? Show some sense, and then we can talk.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Why are we regarded as cattle, as stupid in your sight?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
You who tear yourself in anger— should the earth be forsaken on your account, or the rocks be moved from their place?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Indeed, the lamp of the wicked is extinguished; the flame of his fire does not glow.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
The light in his tent grows dark, and the lamp beside him goes out.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
His vigorous stride is shortened, and his own schemes trip him up.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
For his own feet lead him into a net, and he wanders into its mesh.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
A trap seizes his heel; a snare grips him.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
A noose is hidden in the ground, and a trap lies in his path.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Terrors frighten him on every side and harass his every step.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
His strength is depleted, and calamity is ready at his side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
It devours patches of his skin; the firstborn of death devours his limbs.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
He is torn from the shelter of his tent and is marched off to the king of terrors.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Fire resides in his tent; burning sulfur rains down on his dwelling.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
The roots beneath him dry up, and the branches above him wither away.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
The memory of him perishes from the earth, and he has no name in the land.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
He is driven from light into darkness and is chased from the inhabited world.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
He has no offspring or posterity among his people, no survivor where he once lived.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Those in the west are appalled at his fate, while those in the east tremble in horror.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Surely such is the dwelling of the wicked and the place of one who does not know God.”
