Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Shuhi Bildad loh a doo tih,
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
“Olthui kah taikhaihnah te me hil nim na khueh ve. Yakming lamtah a hnukah thui sih.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Balae tih rhamsa bangla nan poek, na mikhmuh ah ka angvawk a?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
A thintoek ah amah hinglu pataeng a baeh ta. Diklai loh a hnoo tih lungpang te a hmuen lamloh a thoeih akhaw nang hut a?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Halang rhoek kah vangnah ngawn tah thi tih a hmai te hmaihli bang lam pataeng aa pawh.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Vangnah khaw a dap khuiah hmuep tih a hmaithoi khaw amah taengah a thih pah.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
A thahuem kah khokan pataeng caek tih a cilsuep loh amah a voeih.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
A kho loh lawk khuila a tueih tih sahamlong khuila a pongpa sak.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
A khodil te pael loh a tuuk tih amah te kokthah dongah man.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
A rhuihet te diklai dongah a tung tih, a sutaeh te a hawn ah a khueh pah.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Anih te mueirhih loh a kaepvai ah a let sak tih a kho ah taekyak uh.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
A boethae ah bungpong la om tih a cungdonah hamla rhainah khaw a sikim pah.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Dueknah caming loh a vin saa a caak pah tih a rhuhrhong a hnom pah.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
A pangtungnah a dap lamloh a poh tih mueirhih manghai taengla a luei sak.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Amah kah pawt long khaw anih kah dap ah kho a sak tih, a tolkhoeng te yam a phul thil.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
A yung khui ah koh tih a so duela a pae khaw ngat.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Anih poekkoepnah te diklai lamloh paltham tih a ming te rhamvoel hmai ah om pawh.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Anih te vangnah lamloh a hmuep la a thaek uh tih anih te lunglai lamloh a poeng sakuh.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
A taengah a ca tal tih a pilnam taengah a cadil om pawh. A lampahnah ah khaw rhaengnaeng om pawh.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Amah tue vaengah pong tih a hnuk a hmai la hlithae loh a tuuk.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
He tah boethae kah dungtlungim tih Pathen aka ming pawt kah a hmuen khaw he tlam ni,” a ti nah.
