Jobs 18
1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
To naah Shud acaeng Bildad mah,
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
hae tiah na thuih ih loknawk hae natuek naah maw boeng tih? Kahoih ah pakuem ah, lok ka thuih o han vop.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Tipongah kaicae hae moisan baktih, kamthu baktiah na poek loe?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
Palungphui moe, angmah hoi angmah ngan angsik, nang pongah, long hae anghuen tih maw? Thlung loe a ohhaih ahmuen hoiah angthui tih maw?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Ue, kasae kami ih hmaithaw loe dueh tih, kangqong anih ih hmai doeh aang mak ai.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
Anih kahni im ih hmai to aang han ai ah, anih ih hmaithawk to paduek pae ving tih.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
Anih thacakhaih khok tangkannawk loe tamcaek tih; angmah koeh ah khokhanhaih mah anih to amtimsak tih.
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Anih ih khok loe palok pongah aman moe, thaang to cawh.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Anih ih khok thaang pongah aman moe, loih thai ai ah asawt khing.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Anih hanah long thungah qumqaih pae moe, a caehhaih loklam ah thaang to patung pae.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Zitthok hmuen mah caeh nakung kruekah anih to tasoehsak; a khok takan kruek anih hnukah bang pae.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
Anih loe zok amthlam pongah thazok, amrohaih mah anih to zing coek.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
To amrohaih mah a nganhin ahap to caak pae, calu duekhaih mah a thacakhaih to paaeh pae ving tih.
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Anih to kamongah ohhaih kahni imthung hoiah pathok ueloe, zitthok siangpahrang hmaa ah caeh haih tih.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
A ohhaih ahmuen ah anih ih hmuen tidoeh anghmat mak ai; a ohhaih ahmuen ah kaat hmai to haeh pae tih.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
Anih ih tangzuunnawk loe long thungah zaek o moe, a nui ih tanghangnawk doeh angqo o.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
Anih panoekhaih loe long ah anghmat moe, prae thungah ahmin om ai boeh.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
Aanghaih thung hoiah vinghaih thungah anih to haek boeh moe, long nui hoiah haek ving boeh.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Anih loe angmah ih kaminawk salakah capa tawn ai, a caanawk ih caa patoeng doeh tawn mak ai, a imthung takoh ah mi doeh anghmat mak ai.
20 Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Ni angyae bang ih kaminawk loe tasoeh o baktih toengah, niduem bangah kaom kaminawk doeh anih kawng pongah dawnrai o.
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Kasae kami khosakhaih loe to tiah oh, Sithaw panoek ai kami ohhaih ahmuen doeh to tiah oh tangtang, tiah pathim pae.
